God holdning – ikke bare i kroppen
Ikke alle kommer til å meditere jevnlig. Selv om jeg brenner for å spre denne kunnskapen er det helt klart at denne praksisen ikke treffer alle i enhver situasjon. Samtidig er det veldig nyttig å kjenne til mindfulness og ha en forståelse av hvorfor vi mediterer, hva det er og hvordan vi gjør det. Dette er fordi det er et nyttig verktøy å kunne ty til i spesielle situasjoner, men også for å kunne legge til rette for det for andre som merker de har stort utbytte av det – og det er veldig mange.
Man kan si at vi har fire nivåer av mindfulness:
- Som et verktøy som brukes iblant, f.eks ved migrene, sceneskrekk, søvnproblemer, eksamensnerver
- Som en holdning som preger det vi gjør ellers.
- Som en daglig, formell praksis, der man setter av tid til å meditere jevnlig.
- Som en intensiv praksis, der man gjør daglig praksis, og i tillegg gjør jevnlige retreater, sterke besluttsomhets-sittinger osv.
I den ene enden kan mindfulness være et lite mentalt trick for å konsentrere seg litt ekstra, få sove når man har lite tid tilgjengelig osv. I den andre enden av skalaen er mindfulness noe man har spesiell interesse for og vier mye tid til.
Her vil jeg gjerne slå et slag for middelveien.
I midten av skalaen er holdningen det aller viktigste: sinnslikevekt, vennlighet mot seg selv og andre, åpenhet og fleksibilitet er alle holdninger vi dyrker fram i mindfulness.
I en samtale nylig med Michael de Vibe – en av Norges mest erfarne mindfulness-lærere – fortalte han at når han har undervist leger i mindfulness var det uten unntak en setning de kom tilbake til som det mest nyttige de hadde lært på kurset. Det var, “Du gjør så godt du kan og det er mer enn godt nok.” Dette er en setning som gir veldig mening når vi sitter og øver på meditasjonen og sinnet går hit og dit, men det er også en holdning som er nyttig å ha for en lege som møter vanskelige situasjoner og mye lidelse i løpet av sin arbeidsdag.
En annen arena hvor holdning er vel så viktig som jevnlig meditasjonspraksis er i klasserommet. Det har kommet mange studier som viser den tydelige effekten av mindfulness I skolen. Likevel er det en utfordring for mange lærere føler at de ikke kan nok om det til å undervise I det. Dette kan løses ved å legge vekt på holdning istedet for teknikk.
Ellen J. Langer, professor i psykologi fra Harvard University, har studert effekten av noe hun kaller “sidelengs læring”. Når man underviser på denne måten oppfordrer man til åpenhet for nye inntrykk, årvåkenhet for distinksjoner, følsomhet for forskjellig sammenheng, evnen til å holde flere perspektiver, og at man forholder seg til øyeblikket.
Ved å ha slike holdninger blir det lettere å lære både for de svakeste elevene og for de mest ressurssterke. Langer har for eksempel sett i sin forskning at elever lettere tar til seg faktastoff om de forholder seg kreativt til informasjonen heller enn å pugge den. Tror du dette gjelder bare i klasserommet?
Som vi ser, det er en tid og et sted for alt. Hvilket nivå finner du mest interessant der du er?
Du kan lese mer om sidelengs læring i Langers The Power of Mindful Learning