Forkjøla – eller er det allergien som tjuvstarter?
Dette er nyhetsbrev nr. 6 i serien om kropp, nervesystem og årstidene. Vil du få neste direkte i innboksen? Abonner her
Snøen smelter, og med den kommer noe annet opp av bakken enn hestehov.
Mange går rundt nå og tror de er i ferd med å bli forkjøla. Øynene klør, nesa er tett og kroppen føles tung. Det er jo tross alt for tidlig for bjørka her i Elverum?
Men vi er midt i en kombinasjon av biologiske faktorer: Ørderen (oren) tjuvstarter, soppsporer frigjøres fra smeltende snø, og vinterstøv irriterer slimhinnene. Summen er ofte nok til at kroppen går i beredskap, uten et massivt pollenvarsel.
Hva vi vet: Allergi er ikke bare en reaksjon, det er en terskel
Allergi er i bunn og grunn en overreaksjon: Kroppen tolker noe ufarlig som en trussel og skrur opp responsen. Sentralt i dette er mastcellene, immunceller som sitter i slimhinnene og frigjør histamin når de aktiveres.
Det som er mindre kjent, er at denne terskelen ikke er fast. Hvis kroppen allerede er i en form for beredskap (på grunn av stress, lite søvn eller vedvarende irritasjon) vil mastcellene reagere tidligere og kraftigere på det samme stimuliet. Symptomene kan altså være tydelige lenge før pollenvarslet blir oransje og rødt.
Forskning på akupunktur ved allergisk rhinitt (pollenallergi/høysnue) har vist lovende resultater. En systematisk gjennomgang og meta-analyse av Kim m.fl. (2013) fant signifikant reduksjon i symptomer og bruk av medikamenter sammenlignet med kontrollgrupper. Effekten er ikke fullt ut forstått, men mastcellestabilisering er én av mekanismene som undersøkes i grunnforskning.
Les mer: En dypere gjennomgang av mekanismene bak pollenallergi og høysnue her.
Hva dette betyr i praksis
Vi kan ikke kontrollere hva som er i lufta. Men vi kan påvirke hvor sensitiv kroppen er når den møter det. Det er der pusten, søvnen og nervesystemets generelle beredskapsnivå spiller inn, og det er der det er mulig å gjøre noe.
Kilde: Kim S.Y. m.fl. (2013). Acupuncture for allergic disease therapy. Expert Review of Clinical Immunology, 9(5), 433–437.
Klinisk observasjon
I klinikken ser jeg ofte at personer med luftveisplager holder mer spenning i bryst og nakke enn de er klar over. Hjelpemuskulaturen er i bruk, mer enn bare mellomgulvet. Pusten er ofte høy og rask.
Dette stemmer med det vi vet om kroppens beredskapsmodus: Spenning og grunn pust forsterker hverandre. Den ene holder den andre i gang.
Prøv dette: Forlenget utpust (2 minutter)
Når vi er tette og anspente, har pusten en tendens til å bli raskere og grunnere. Dette gjør at beredskapsnivået i nervesystemet forblir høyt. Forlenger du utpusten kan du på en enkel måte motvirke denne effekten. Langsom utpust aktiverer vagusnerven direkte, den delen av nervesystemet som senker hjerterytmen og demper den fysiologiske stressresponsen.
Slik gjør du det:
- Finn en komfortabel stilling.
- Pust rolig inn gjennom nesa i ca. 4 sekunder.
- Pust rolig ut i 6–8 sekunder — litt lengre enn det som føles naturlig.
- Fortsett i 2 minutter uten å anstrenge deg.
Tips: Hvis nesa er for tett, puster du bare rolig ut gjennom munnen. Poenget er at utpusten er merkbart lengre enn innpusten.
Ressurser
Dypdykk i allergi: Pollenallergi og høysnue — En detaljert forklaring av hvordan du kan bruke kunnskap om nervesystemet, fysiologi og fødevarer til å dempe allergiske reaksjoner.
Naturlig pusteregulering: Hvordan få frigjørende magepust — En guide til å la kroppen finne sin egen rytme og dybde gjennom observasjon, snarere enn anstrengelse.
Trygghet ved overreaktivitet: Traumesensitiv mindfulness — Om hvordan du navigerer trygt i meditasjon når nervesystemet er i alarmberedskap.
Tilgjengelighet
Tidlig i allergisesongen er et naturlig tidspunkt for å jobbe med kroppens beredskapsnivå — før symptomene setter seg skikkelig.
Jeg har ledige timer for akupunktur og shiatsu i april.
Se oversikt og bestill time her
Varme hilsener,
Tord