Frihet fra lidelse: Om smerte-formelen

Her er noe vi alle vet, som vi gjerne skulle ønske at var annerledes:

Jo mer vi ønsker at noe skulle vært annerledes, jo mer ubehagelig blir det. Desto mer motstand vi har til tingenes tilstand, desto mer lidelse opplever vi.

Er det noen måte vi kan hjelpe oss selv i slike situasjoner? Ja, det er det. Og et nyttig verktøy til dette er smerteformelen.

En formel for smerte og lidelse

Vi kan uttrykke forholdet mellom smerte, motstand og lidelse med formelen

S x M = L

S står for Smerte, M står for Motstand, og L står for Lidelse.

Denne formelen gir seg ut for å være helt nøyaktig, og det er den jo ikke. Men den forsøker å beskrive matematisk noe som er nyttig for oss å tenke litt rundt.

For det første skiller formelen mellom smerte og lidelse. Smerte er et komplekst fenomen, men i denne sammenhengen forstår vi det som et rått og ubehandlet ubehag. Det kan være fra en skade eller innbilt skade, eller fra følelsesmessig ubehag. Lidelse derimot, er hvordan vi tolker dette ubehaget på et psykologisk eller eksistensielt nivå.

Smerte er uunngåelig i dette livet, men det er gode grunner til å holde lidelsen til et minimum. Det er ikke bare fordi at lidelsen gjør at ubehaget blir verre, men fordi lidelse har stor påvirkning på livene våre. Lidelse gjør at vi tenker og føler annerledes. Den får oss til å gjøre valg vi ellers ikke ville gjort. Eller vi tappes for energi og blir handlingslammet.

Motstand er nøkkelen

Det smerteformelen peker på, er at selv om du har liten smerte, så vil stor motstand føre til mye lidelse.

For eksempel, hvis en profesjonell orkestermusiker skader fingrene sine, så gjør det vondere enn hos noen som ikke er så avhengig av at fingrene fungerer på sitt aller beste. Musikerne har stor motstand mot smerten og lider mer enn andre på grunn av dette.

På den annen side, hvis du har mye smerte og lite motstand, vil du oppleve tilsvarende lite lidelse.

Dette så vi hos hos soldater i andre verdenskrig som kom inn til operasjon etter å ha kjempet ved fronten. De hadde forferdelige skader, men sykehuset var tomme for smertestillende. Derfor måtte de bli operert uten noen form for bedøvelse.

Soldatene rapporterte liten eller ingen opplevelse av smerte av å bli operert på!

Sammenlignet med det helvetet det var å være ute ved fronten, så var de nå i en situasjon som var trygg og der folk brydde seg om dem.

Soldatenes motstand mot smerten fra operasjonen var liten eller tilnærmet null, og derfor ble lidelsen tilsvarende minimal.

Det motsatte av motstand

Når vi opplever ubehag har vi deler av oss som både vil skyve bort det vi ikke liker, men også trekke til oss en bedre situasjon.

Det motsatte av denne motstanden er sinnslikevekt. Dette er en oppmerksomhetsevne som vi definerer slik;

Sinnslikevekt er evnen til å la sanseopplevelser komme og gå uten å skyve dem vekk eller trekke dem til deg.
(Shinzen Young)

Litt avhengig av situasjon kan vi kalle sinneslikevekt for aksept, saklighet, eller ikke-motstand.

Å lære hvordan sinnslikevekt fungerer er en lang reise som inkluderer disse punktene:

Hvordan skape sinnslikevekt i kroppen
Hvordan skape sinnslikevekt i sinnet
Å gjenkjenne sinnslikevekt når det oppstår av seg selv
Å lære å fordype sinnslikevekten når du bare har litt av det
Å ha sinnslikevekt med at du ikke har sinnslikevekt

Alle disse måtene handler om et stadig dypere og bredere forhold til hvile. Vi lærer å finne, skape og uttrykke hvile i mer og mer av bevisstheten. Og der finner vi former for hvile som både er krystallklare, intenst konsentrerte og vid våkne.

Det betyr ikke at vi aksepterer alt mulig i den ytre verden, slik som mobbing på arbeidsplassen eller annen urett. Men i den indre, subjektive verden trener vi på å stadig være i kontakt med en stadig mer moden sinnslikevekt.

Vi lar alt være akkurat som det er. Alt danser sin dans, mens vi bare erkjenner at det er det som skjer.

Denne grunnleggende holdningen har stor innvirkning på vår opplevelse i øyeblikket. Men følgene av denne holdningen har enda større innvirkning. For som Carl Rogers, den klient-orienterte psykologiens far sa det:

Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.

Dette paradokset forstår vi bedre når vi kjenner smerteformelen.

Vil du lære mer om sinnslikevekt kan du lese en grundigere beskrivelse i denne artikkelen.