Om sinnslikevekt – aksept, balanse og sinnsro.
Sinnslikevekt er en grunnleggende ferdighet ved selvutforskning og emosjonell intelligens. Det er et dypt og subtilt begrep som ofte misforstås og lett forveksles med undertrykking av følelser eller likegyldighet.
Det engelske ordet for sinnslikevekt equanimity kommer fra det latinske ordet aequus, som betyr balansert, og animus, som betyr indre tilstand. Som et første skritt for å forstå dette begrepet, la oss se et øyeblikk på det motsatte: Hva skjer når en person mister indre balanse.
I den fysiske verden sier vi at en person har mistet balansen hvis vedkommende faller til en eller en annen side. På samme måte mister mennesker indre balanse hvis de faller til den ene eller den andre av følgende motsatte reaksjoner:
- Undertrykkelse – En tilstand av tanker eller følelser oppstår og vi forsøker å takle det ved å dytte det vekk, trykke det ned, fornekte det, beskytte oss mot det, osv.
- Identifisering – En tilstand av tanker eller følelser oppstår og vi holder fast ved det, heller enn å la det oppstå, spre seg og oppløse seg i sin naturlige rytme.
Mellom undertrykking på den ene siden og identifisering på den andre ligger en tredje mulighet, den balanserte tilstanden av sinnslikevekt.
Hvordan utvikle sinnslikevekt.
Utvikling av sinnslikevekt har følgende sider:
- Å bevisst skape det i kroppen din;
- Å bevisst skape det i sinnet ditt, og
- Å legge merke til når du spontant faller inn i en tilstand av det.
Å bevisst skape det i kroppen din
Forsøk etter beste evne å bevare en avslappet tilstand i hele kroppen, når de ulike sanseopplevelsene etter hvert skyller over og gjennom deg.
Å bevisst skape det i sinnet ditt
Etter beste evne, gi slipp på all vurdering av hva du opplever. Erstatt dem i stedet med en holdning av kjærlig aksept og vennlig saklighet.
La oss si at du har en sterk følelse i en del av kroppen din. Du merker at du spenner kjeven, knytter nevene, strammer magen og hever skuldrene. Hver gang du merker at du spenner deg i et område, slapper du bevisst av i dette området så mye du greier. Et øyeblikk senere kan det hende du legger merke til at spenningen har startet igjen i det samme området; igjen slapper du av i området i størst mulig grad – med en holdning av aksept, vennlighet og saklighet.
Som et resultat av å opprettholde denne tilstanden av avslapning i hele kroppen, kan du begynne å legge merke til subtile smaker av følelses-elementer som sprer seg fra det lokale området der følelsen er sterkest, og sprer seg gjennom kroppen din. Dette er følelser som ble skjult av spenningen. Nå som disse følelsene er avdekket, prøv å ha en mental holdning som er innbydende og ikke dømmende. Opplev dem med mild og vennlig saklighet. Gi dem tillatelse til å danse sin dans, å flyte som de ønsker gjennom kroppen din.
Å legge merke til når du spontant faller inn i det
Etterhvert som vi går gjennom ulike erfaringer, vil vi fra tid til annen oppleve at vi «faller inn» i tilstander med sinnslikevekt. Hvis vi er oppmerksomme på dette når det skjer og bruker det som en mulighet til å utforske naturlig sinnslikevekt, vil det skje oftere og vare lenger.
For eksempel, la oss si at du har arbeidet med et fysisk ubehag. På et tidspunkt legger du merke til at selv om ubehaget i seg selv ikke har endret seg, synes det liksom å bry deg mindre. Når du undersøker nærmere, innser du at du helt av deg selv har falt inn i en tilstand av enkel saklighet. Ved å være oppmerksom på dette og utforske hvordan denne tilstanden er, trener du underbevisstheten din til å produsere den tilstanden oftere.
Selv om de ovennevnte beskrivelsene av sinnslikevekt involverer arbeid med kroppsfornemmelser, gjelder det samme prinsippet når du arbeider med visuell opplevelse (syn/bilder) eller auditiv opplevelse (indre/ytre lyd).
For å oppsummere er det tre sider ved det å utvikle sinnslikevekt: å skape det i kroppen, å skape det t i sinnet og å legge merke til når du spontant faller inn i det. Av disse tre er sistnevnte desidert viktigst. Dette er årsaken til at mange velger å praktisere kontinuerlig over lange tidsperioder, for eksempel ved å forlenge den daglige praksisen eller delta på lengre meditasjonsretretter. Det er bare et spørsmål om mengde.
Dersom du gjør formell praksis der ingenting distraherer deg, vil du garantert før eller senere komme til å falle inn i sinnslikevekt og å legge merke til det. Når «du» (overflate-selvet) legger merke til sinnslikevekten, den ønskelige effekten, merker også ditt underbevisste dette (som er der sinnslikevekt oppstår). Dermed blir de dype tankene trent bort fra en vane og holdning der du har en grunnleggende motstand, og inn i en vane der du har grunnleggende sinnslikevekt. Dette aspektet av oppmerksomhetstrening er faktisk en form for klassisk instrumentell læring eller operant betinging i behavioristisk psykologi. Kontinuerlig oppmerksom bevissthet skaper en feedback loop, der det primitive kretsløpet av de dype tankene lærer å oppfatte en umiddelbar belønning (mindre lidelse og mer oppfyllelse) forbundet med en viss oppførsel (å ikke forstyrre de sensoriske erfaringene som den produserer).
Virkninger
Sinnslikevekt motsier ordtaket om at «du kan ikke ha i pose og sekk.» Når du prøver å ha sinnslikevekt med ubehagelige opplevelser, flyter de lettere, og som et resultat, forårsaker de mindre lidelse. Når du søker å ha sinnslikevekt med behagelige opplevelser, vil de også flyte lettere og dermed gi deg dypere tilfredshet.
Derfor kan vi si at det følger dette prinsippet:
(Smerte x Sinnslikevekt) + (Behag x Sinnslikevekt) → Psykologisk og åndelig renselse
Videre, når følelser oppleves med sinnslikevekt antar de sin naturlig riktige funksjon, som er å motivere og styre objektiv atferd. Som kontrast, når følelsene oppleves uten, fører det ofte til at de blir mer negative. Derfor spiller sinnslikevekt en avgjørende rolle i å endre negativ atferd rundt rusmidler, mat, relasjoner, utsettelser, vold, og så videre.
Et lignende prinsipp gjelder for tankeprosessen:
Å ikke vite (Tvil, Ubestemthet, Forvirring) x Sinnslikevekt → Intuitiv visdom
Dette faktum har blitt oppdaget av tre kulturer uavhengig av hverandre:
- Antikkens Hellas: Epoche – sinnslikevekt med Vet ikke
- Middelalderens Kristendom: Docta Ignorantia – Kultivert Ikkeviten
- Tangdynastiets Kina: Zen – Koan praksis
Om apati
Sinnslikevekt involverer ikkeinnblanding med den naturlige flyten av sanseopplevelse. Apati innebærer likegyldighet til utfallet av objektive hendelser. Selv om de er tilsynelatende like, er sinnslikevekt og apati faktisk motsetninger. Sinnslikevekt frigjør indre energi for å reagere på ytre situasjoner.
Om undertrykkelse og fortrenging.
Per definisjon innebærer sinnslikevekt en radikal tillatelse til å føle, og som sådan er det det motsatte av undertrykkelse og fortrenging. Videre gir indre sinnslikevekt en frihet til å gjøre valg avhengig av hva som passer til situasjonen.
Pasjon, lidenskap og følelsesløshet.
Pasjon er et flertydigtydig ord med minst fire betydninger:
- en intens opplevelse av dyp følelse
- uhindret uttrykk for dyp følelse
- dynamisk oppførsel som rir på dyp følelse
- lidelser og atferdsmessige forvrengninger forårsaket av følelser som ikke oppleves med tilstedeværelse
På grunn av denne flertydighet, kunne man med rette si at folk blir mer lidenskapelige (1, 2, 3) ved at de jobber gjennom sine pasjoner (4).
Fysiske analogier.
Utvikling av sinnslikevekt er analogt til (der S er sinnslikevekt):
- å redusere friksjonen i et mekanisk system (S = 1/F)
- å redusere viskositeten i et hydrodynamisk system (S = 1/μ)
- å redusere motstand i en DC-krets (S = 1/R)
- å redusere impedansen i en AC-krets (S = 1/Z)
- å redusere stivhet i en kilde (S = 1/k)
En løsning blir tiksotropisk i motsetning til reopektisk. (Tiksotropiske stoffer, slik som maling, tynnes ut når de blir rørt i. Motsatt blir reopektiske stoffer, som for eksempel maisstivelse, tykkere når de blir rørt i.)
Dersom man utvider betydningen av disse metaforene vil en perfekt sinnslikevekt være som «superledning» innenfor alle dine sensoriske kretser.
En annet synonym for sinnslikevekt
Kjærlighet.
Kristendom
Kristendommen i sin begynnelse og i middelalderen ga sinnslikevekt stor verdi. Faktisk ble det ansett som en av de viktigste kristne dyder. Årsaken til dette var at kristendommen ble ansett for å være en vei til radikal åndelig renselse (katarsis), og sinnslikevekt ble betraktet som det viktigste verktøyet for å nå dette målet. Mange av kirkefedrene skrev på gresk, der det brukes tre ulike ord/betegnelser for sinnslikevekt:
- nepsis (nøktern observasjon)
- ataraxia (frihet fra uro)
- apatheia (mangel på pasjon. Legg merke til at her er ikke apatheia det samme som apati!).
I kristendommen utgjorde teorien om renselse gjennom sinnslikevekt en stor gren av de åndelige studiene som på fagspråket kalles «asketisk teologi.»
Jødedom og islam
Det hebraiske ordet for sinnslikevekt er hashlamah, som er direkte relatert til ordet for fred (shalom) og ordet for fullstendighet (shlemut). I en viss forstand er bruken av de tre hebraiske bokstavene i stavingen av disse ordene (dvs. shin, lamed, og mem) en beskrivelse av hele den åndelige veien: når man er fullt tilstede (shalem) og har sinnslikevekt (hashlamah) med det som er, er det som presenterer seg selv Guds fred (shalom).
Ordet islam blir vanligvis tolket til å bety den fred som kommer med overgivelse (arabisk SLM = Hebraisk sh-l-m). Dette arabiske ordet er beslektet med det hebraiske ordet hashlamah. En muslim betyr bokstavelig «en som har fått sinnslikevekt.»
av Shinzen Young med illustrasjoner fra norske folkeeventyr.