Hvordan meditasjon blir utrolig tilfredsstillende

Ofte understreker vi de langsiktige resultatene fra å meditere. At det gjør at du plages mindre av ubehag, og tilværelsen tilfredsstiller mer. At det gir deg en dyp fred som gjør deg glad i hverdagen, uten å ha en ytre grunn.

Men meditasjon kan også være utrolig gøy når du gjør det.

Gjenkjenn veggene og vinduene

Et bilde som ofte brukes på det å meditere er en lotus som stiger opp fra gjørma og åpner seg på den rolige overflaten. En måte å lese dette bildet på, er at å lære meditasjon er som en blomst som folder seg ut. Denne utfoldelsen handler mye om å lære å gjenkjenne vegger og vinduer.

Veggene er det som hindrer deg i meditasjonen, og vinduene er skjulte muligheter som lar deg passere gjennom veggene. La oss se på vinduene først, for her er det ofte mye lavthengende frukt for de aller fleste.

Vinduer

Kanskje den første teknikken du lærer er å holde oppmerksomheten på ytre lyder. Denne tilsynelatende enkle teknikken består igjen av mange små teknikker:

å legge merke til at du har blitt distrahert
å legge merke til at lyder blir borte
å legge merke til at lyder oppstår
å la distraksjoner være i bakgrunnen av oppmerksomheten
å hvile noen øyeblikk i sanseopplevelsen
å være vennlig med deg selv når du har blitt distrahert
osv.

Ofte er disse teknikkene små vaner som bevisstheten gjør av seg selv, uten at du fokuserer direkte på dem. Men med litt trening kan du ta tak i disse små teknikkene og fullstendig snu meditasjonen, eller gjøre at den går mye dypere.

For eksempel kan du ved å legge merke til forsvinninger, øke konsentrasjonen og sanseklarheten betraktelig. Eller ved å aktivt være vennlig mot deg selv, øke sinnslikevekten.

Men når du oppdager en slik mulighet, kan du også bytte teknikk. For eksempel, hvis du legger merke til at det oppstår mye hvile i kroppen når du hviler oppmerksomheten på lyden, kan du skifte teknikk til å bare fokusere på hvile i kroppen.

Eller kanskje du legger merke til at fokuset på den ytre lyden har gjort at den indre dialogen har stanset. Da kan du fokusere på den indre stillheten en stund. Kanskje den indre stillheten bare varer noen sekunder, men det har uansett vist deg muligheten for stillhet i sinnet. Gå bare tilbake til en annen teknikk, og kanskje åpner vinduet seg igjen og holder seg åpent lenger.

Med erfaring lærer du lettere å gjenkjenne vinduene, og med en stor verktøykasse av teknikker blir det lettere å finne noe som passer til situasjonen. Individuell veiledning fra en meditasjonslærer kan også være veldig nyttig til dette.

Vegger

Vegger er alt som hindrer deg i meditasjonen. Det som er ubehagelig, vondt, føles fastlåst eller lite fruktbart.

Dersom du ikke finner et vindu som hjelper, kan det å bytte teknikk når du møter en vegg være veldig nyttig.

For eksempel sitter du og mediterer på ytre lyder, og så begynner du å kjede deg. I dette tilfellet kan du velge å la kjedsomheten være i bakgrunnen, og trene på å likevel holde fokus på lydene. Dette er en helt fin måte å trene sinnslikevekten på.

Men du kan også skifte teknikk til å være oppmerksom på kroppsfølelsen av kjedsomheten. Være nysgjerrig på sanseopplevelsen av kroppen og dekonstruere den i sine enkeltelementer. Plutselig er ikke kjedsomheten ubehagelig lenger, den har i stedet blitt interessant, kanskje til og med fascinerende.

Å velge en mer passende teknikk kan være en god strategi for alt ubehag, søvnighet, tvil, og andre vanlige negative opplevelser når du mediterer

Les mer om retningslinjer for å bytte teknikk i artikkelen om meditasjonsstrategier.

Smaken av renselse

Alle går gjennom faser der vi synes at meditasjon er enten kjedelig eller ubehagelig, eller begge deler samtidig. Det å hele tida vende seg mot vår egen knyttneve i mellomgulvet eller høre på vårt eget negative selv-snakk er ikke alltid gøy. Eller kanskje vi har vondt i kroppen eller langt inn i sjela.

Likevel gjør vi så godt vi kan med å ha så mye oppmerksomhet vi kan på det som foregår. Vi lar alt sammen bare være som det er uten å dømme vår egen opplevelse.

Et vendepunkt i meditasjonspraksisen

Å meditere under slike omstendigheter krever stor innsats. «Hvis du ønsker Stor Fred, forbered deg på å svette hvite perler», som zenmester Hakuin sa det.

Men når du har meditert mange nok ganger på ubehaget, skjer det noe rart.

For det første forstår du på et dypt nivå at alt ubehag og alle smerter endrer seg fra øyeblikk til øyeblikk. Dette er fordi oppfattelsen av ubehaget og måten du forholder deg til dette ubehaget på, er to sider av samme sak.

Og for det andre får du den intuitive følelsen av at hjernen er i ferd med å forandre seg, lage nye nervebaner, og regulere hvordan den fungerer – i øyeblikket. Du kjenner smaken av det, mens du sitter og mediterer.

Å kjenne smaken av renselse er et vendepunkt i meditasjonspraksisen din, fordi det gjør det mulig å finne noe positivt i alle ubehagelige opplevelser.

Og hva med behagelige opplevelser? Du kan kjenne smaken av renselse der også. Du kjenner smaken når nervesystemet slipper motstanden, og tillater at behaget tilfredsstiller på et dypere og dypere nivå.

Et tilsvarende begrep i psykologien er et vekstrorientert tankesett (engelsk: «growth mindset»), men smaken av renselse er mer en direkte kroppslig erfaring, heller enn en måte å tenke på. På samme måte er sinnslikevekt dypest sett i kroppen.

Veien til flytsoner

Når du slipper tak i motstanden både mot det positive og det negative åpner du også opp for flytsonetilstander under meditasjonen.

Flytsoner er tilstander som oppleves dypt meningsfulle og tilfredsstillende, der man er dypt oppslukt av en aktivitet, og glemmer tid og sted, og man forenes så fullstendig med situasjonen at man også glemmer seg selv. Når dette skjer under meditasjon kan det kalles for jhana, dhyana, samadhi eller kensho, og leder ofte til store og dyptgripende innsikter.

Å studere meditasjon er å studere seg selv
Å studere seg selv er å glemme seg selv
Å glemme seg selv er å bli opplyst av alle ting
Dogen Zenji (1200-1253)

Veien inn i en flytsone er der du finner det ypperste møtepunktet mellom en utfordrende aktivitet og den evnen du har til å mestre den. Derfor opplever mange mennesker flytsoner når de er på jobben, når de holder på med hobbyene sine, når de trener eller gjør sportsaktiviteter, og når de spiller musikkinstrumenter.

Hvordan meditasjon skaper flytsonetilstander

I en meditasjonssammenheng handler flytsoner om å skape et moment med så mye konsentrasjon og sinnslikevekt som du er i stand til.

Hvordan skaper du mye konsentrasjon? Ved å gjøre noe utfordrende, men noe du mestrer. I prinsippet kan alle meditasjonsteknikker brukes til dette, men de teknikkene som understreker konsentrasjonen er ofte enklest.

For å gi ditt ypperste, må du vie deg helt til teknikken. Du husker svetteperlene som Hakuin snakket om? Her kommer smaken av renselse til nytte.

Hvordan skaper du så mye sinnslikevekt? Sinnslikevekt er evnen til å være med det som skjer i opplevelsen uten å dytte vekk noe eller trekke det til deg. Derfor får du mye sinnslikevekt ved å ikke dømme deg selv, ikke kritiserere situasjonen, ikke plukke eller velge en opplevelse framfor en annen. La alt være akkurat som det er.

Men her er en utfordring: For å havne i en flytsone når du mediterer, kan du heller ikke prøve å havne der. Du kan ikke trekke den til deg. Den må skje helt av seg selv, og dersom den kommer må du gi den lov til å forsvinne også. Trener du på denne paradoksale holdningen, vil flytsonen stabilisere seg over tid, og bli lettere og lettere tilgjengelig.

Dette er å legge til rette for en komplett opplevelse.