Hvorfor behandling ikke skal gjøre vondt

Dette er nyhetsbrev nr. 2 i serien om kropp, nervesystem og årstidene. Vil du få neste direkte i innboksen? Abonner her

I forrige uke skrev jeg om hvordan vinterkulda øker beredskapen i kroppen. Når spenningene først har festa seg, er det mange som tenker at man bør ta hardt i for å løsne dem.

På samme måte som vi biter tennene sammen når kulda biter oss, tar vi det som en kamp: Vi prøver kanskje å tvinge vevet til å slippe, bryte ned arrvev, eller trykke hardt på triggerpunkter helt til de gir opp.

Men i min praksis jobber jeg ut fra et annet prinsipp:

Trygghet før belastning.

Hva vi vet: Overtale, ikke tvinge

Smerte under behandling tolkes som trussel av nervesystemet. Selv om intensjonen er god, setter smerte i gang det sympatiske nervesystemet. Dette er den delen av nervesystemet som er knyttet til stress — akkurat den beredskapstilstanden vi prøver å dempe.

Resultatet blir ofte at kroppen forsøker å beskytte seg, og musklene strammer seg bare mer for å beskytte vevet.

Vi kan overtale nervesystemet i stedet.

Huden som inngang til regulering:

Vi har nervefibre i huden, kalt C-taktile afferenter, som bare reagerer på lett, rytmisk og behagelig berøring. Aktiveres de, sendes signaler til hjerneområder for emosjonell regulering og trygghet, ikke til smertesystemet (Löken m.fl., 2009).

Dette forandrer kroppen på flere målbare vis:

• Muskelspenninger reduseres
• Pusten blir dypere og roligere
• Variabiliteten i hjerterytmen øker – som er en bra ting!

Hva dette betyr i praksis:

Dette er grunnlaget for moderne shiatsu og dermoneuromodulering. Vi manipulerer ikke bare vev; vi gir et overbelastet nervesystem beroligende informasjon som gjør det trygt å slippe spenningene.

Derfor:

• Massasje skal ikke gjøre vondt
• Bevegelse skal ikke kjennes som straff
• Hvis du må bite tennene sammen, jobber du sannsynligvis mot kroppen, ikke i samarbeid.

Kilde: Löken, L.S. m.fl. (2009). Coding of pleasant touch by unmyelinated afferents in humans. Nature Neuroscience, 12(5), 547–548.

Klinisk observasjon

En kropp i beredskapsmodus trenger som regel ikke flere krav.
Den trenger mindre motstand. Mer trygghet og rom til å finne tilbake til sin egen ro

De siste ukene har flere fortalt meg at de føler at de burde begynne å trene igjen, men at kroppen og sinnet føles tungt og motvillig. Ofte ligger det en lett forkjølelse i bakgrunnen. Eller det er rett og slett den vinterslitenheten vi snakket om sist.

Prøv dette: Spontan og mjuk bevegelse

Når vi føler oss stive og ømme, eller brygger på en lett infeksjon, velger vi ofte enten å presse oss gjennom det eller å bli helt passive.

En bedre strategi er å tillate spontan og mjuk bevegelse. Dette handler ikke om styrke eller trening, men om å bevege blod, lymfe og nervesystem. Vi tilbyr hjernen nye bevegelsesmuligheter uten å utløse en smertereaksjon. 

Følgende metode er nyttig for alle som et alternativ til mer kraftfulle strekkeøvelser. Mange vil faktisk si at denne måten å strekke seg på ofte gir bedre effekt enn vanlig muskelstrekking.

Og du kan også gjøre den hvis du er litt forkjøla.

Hvorfor bevege seg ved lett infeksjon?

Når du har en infeksjon, bruker kroppen mye energi på å bekjempe den. Det er vanlig å bli mer sliten. Trener du hardt da, kan det ta lengre tid å bli frisk igjen.

Derimot, ved milde forkjølelser kan lett og oppmerksom bevegelse være hjelpsomt hvis du har overskudd – det holder blodomløpet i gang uten å slite deg ut. Men har du alvorligere sykdom, feber, vondt i kroppen, pustevansker eller føler deg ordentlig dårlig, skal du hvile.

Utforskning (3 minutter):

1. Finn ro: Ligg eller sitt helt avslappet. Selv om du føler deg pjusk er dette trygt.
2. Vend oppmerksomheten innover: Slipp tak i ytre omgivelser et øyeblikk. Tillat kroppen å være akkurat slik den er nå.
3. Finn smørende bevegelser: Start med en liten bevegelse. Kanskje rulle rolig på hodet. Eller la ryggraden bølge seg forsiktig. Eller strekke deg som en filledukke på gulvet. Eller noe annet. Sakte, rolig, lett, lyttende.
4. Behag som veiviser: Finn de bevegelsesbanene som føles mest smørende og lette. Hvis det føles tungt, gjør bevegelsen enda mindre. Helt minimale bevegelser har imponerende effekt.

Har du spørsmål? Bare svar på denne eposten så svarer jeg så fort jeg kan.

Ressurser

C-taktile afferenter:
Löken, L.S. m.fl. (2009). Coding of pleasant touch. Nature Neuroscience, 12(5), 547–548.

Dermoneuromodulering:
Diane Jacobs – dermoneuromodulation.com

Oppmerksom bevegelse:
Moshe Feldenkrais – Awareness Through Movement

Tilgjengelighet

Shiatsu og akupunktur:
Jeg har ledige timer i midten av februar. I behandlingene mine er målet alltid at du skal kunne puste fritt. Ved å holde oss innenfor komfortsonen gir vi kroppen rom til å organisere seg mens den føler seg trygg. Trygghet før belastning.

Du kan finne ledige timer her: https://tordhelsingeng.no/bestill-time/#bestillinger