Intet og væren: Om å gjøre ingenting
Å gjøre ingenting er en måte å meditere på som innebærer veldig liten og etterhvert ingen innsats i det hele tatt.
Denne metoden har blitt oppdaget og gjenoppdaget mange ganger, mange steder og i mange forskjellige tradisjoner.
Kjært barn har mange navn:
- åpen tilstedeværelse / open presence (begrep fra hjernevitenskapen)
- passiv kontemplasjon (kristendom, for eksempel Meister Eckhart)
- muraqaba (muslimsk sufisme)
- bare sitte / shikantaza (japansk zen, for eksempel hos Dōgen Zenjj og Shunryu Suzuki)
- dzogchen / mahamudra (tibetansk buddhisme)
- ikke-dualistisk bevissthet (indisk advaita vedanta og klassisk hinduistisk tantra)
- spontant nærvær / uanstrengt oppmerksomhet / choiceless awareness (Jiddu Krishnamurti og andre)
Dette er en paradoksal teknikk, fordi man bevisst ikke gjør noen teknikk.
Hensikten er bokstavelig talt å ikke gjøre noen ting.
Du prøver ikke på noe vis å være oppmerksom.
Du prøver heller ikke å legge merke til hviletilstander eller det at du ikke gjør noe. Derfor kaller vi det også for Absolutt hvile. Dette er til forskjell fra den relative hvilen i Fokus på hvile, der man aktivt bruker oppmerksomhetsevnene sine.
Den absoluttte hvilen søker i stedet total passivitet og uanstrengthet. Ikke fordi at passivitet i hverdagen er et mål i seg selv, men fordi passivitet og intethet er en del av oss, av universet og selve eksistensen.
En viktig grunn til at denne ikke-teknikken har blitt så sentral i mange tradisjoner, er at den dyrker fram sinnslikevekt på et dypt nivå. Denne dype sinnslikevekten gjør at konsentrasjon og sanseklarhet naturlig og helt uanstrengt trer fram av seg selv.
Grunnleggende instruksjoner
Her er de to enkle instruksjonene for å gjøre ingenting:
- Gjør ingenting. La det som skjer bare skje.
- Dersom du legger merke til at en intensjon om å ville kontrollere oppmerksomheten, slipp tak i den intensjonen.
For å klargjøre: du slipper bare tak i intensjonen om å ville kontrollere oppmerksomheten, men ikke det oppmerksomheten har landet på. Det betyr at du kanskje tenker en masse, blir helt uoppmerksom, drømmer, fantaserer osv. Det er helt greit alt sammen. La det bare skje.
For noen som er åndelig søkende er dette en teknikk der man gir helt slipp på enhver søking. Man slutter å lete, slutter å hige, slutter å prøve, slutter å gjøre noe som helst.
Det er et radikalt skifte fra gjøre-modus til være-modus.
Noen retningslinjer for å trene på å gjøre ingenting
- Dersom du har en intensjon om å være fokusert, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du har en intensjon om å meditere, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du har en intensjon om å forbli i en god tilstand eller fikse på en dårlig, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du har en intensjon om å være konsentrert, eller være klar eller ha sinnslikevekt, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du merker at du får mer sinnslikevekt – bra. Dersom du merker at du prøver å få mer sinnslikevekt eller holde den ved like, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du merker at du blir mer konsentrert – bra. Dersom du merker at du prøver å få bli mer konsentrert eller holde det ved like, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du merker at du får mer sanseklarhet – bra. Dersom du merker at du prøver å få mer sanseklarhet eller holde den ved like, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du ikke har noen intensjon om å kontrollere oppmerksomheten – bra, bare la det skje så lenge eller kort som det skjer
- Dersom du blir blir forvirret eller omtåket, slipp tak i intensjonen om å gjøre noe med det
- Dersom du får en intensjon om å skjønne hva som skjer, slipp tak i den intensjonen
- Dersom du ikke kan slippe tak i en intensjon er det også helt greit
- Husk at det å slippe tak i noe innebærer at du søker mot å være helt uanstrengt og passiv. Dersom du må anstrenge deg for å slippe tak i noe, trenger du ikke slippe tak i det. Slipp tak i intensjonen om å slippe tak i det.
Gode grunner til å gjøre ingenting
- Dette er en veldig nyttig teknikk for å gi sinnet og kroppen dyp hvile, kanskje særlig hvis man kjenner at det har vært eller er mye aktivitet.
- Fordi den styrker sinnslikevekt på et dypt plan, er den også en god metode for å bruke som kontrast til en mer aktiv teknikk for å gå dypere og bredere.
- Fordi man gir slipp på enhver intensjon, slipper man også tak i selvet. Derfor er dette en snarvei til dyp opplevelse av ikke-selvet / det sanne selvet / kilden osv
- Fordi man gir slipp på enhver intensjon, og selvet slipper taket, fjerner man også ladningen i all lidelse. Å gjøre ingenting er en radikal øvelse i ikke-motstand. Les mer om hva dette innebærer i bloggposten om smerteformelen.
- Å gjøre ingenting er en meditasjon som speiler hvordan døden også er en del av livet. Ikke bare som livets sluttpunkt, men som et kontrapunkt gjennom hele livet.
Paradokser oppå paradokser
Selv om dette kalles den umiddelbare veien fordi man «bare» slipper tak i alt, kan det være en meditasjonsvei med lang modningsprossess.
Mange som akkurat har startet å meditere uttrykker stor tilfredshet over å gjøre ingenting. Vi er dessverre ganske underernærte på å føle at vi ikke trenger å gjøre noe for å ha det bra. Så her er en kjærkommen måte å få kontakt med det å bære være, å ikke måtte streve eller kjempe.
Samtidig kan dette også være en frustrerende teknikk. Hvis sinnet bare raser av gårde i hytt og pine kan det hele oppleves ganske ufruktbart. Derfor er det vanlig i mange tradisjoner at man først starter å øve på dette etter ganske lang fartstid.
I zen sitter man ofte åresvis og bare mediterer på pusten før man begir seg inn på denne praksisen. Og i tibetansk buddhisme går man gjennom en lang rekke innledende øvelser først, ofte over mange år. Men i begge disse tradisjonene er å gjøre ingenting kronen på verket.
Så inkluder gjerne å gjøre ingenting i praksisen din, men jeg anbefaler å gjøre det i veldig korte økter i begynnelsen. Kanskje bare noen sekunder om gangen, men flere ganger i løpet av en full meditasjonsøkt. Dersom du legger merke til at det gir deg noe, se om du kan slippe taket lenger.
Instruksjoner fra buddhisme, advaita vedanta og kristendom
For å vise bredden og dybden av denne meditasjonsveien, er her noen sitater fra fire store kontemplative tradisjoner.
Mange av sitatene bruker et sakralt eller mystisk språk som kanskje virker høytflyvende, uvirkelig eller uforståelig . Andre igjen peker på opplevelser som kan virke helt uoppnåelige.
Så før jeg overlater ordet til disse kjempene vil jeg bare minne om tommelfingerregelen ved denne veien:
Ikke prøv å oppnå noe.
Mahamudra / tibetansk buddhisme
Når du hviler løselig på denne måten, dersom sinnet er ustabilt og har sterke tanker, betyr det at du ikke er fri fra ønsket om å meditere. Befri deg derfor fra enhver følelse av formål. Uansett om sinnet ditt er stille eller ei, ikke stopp noe eller skap noe.
En rask fjellelv blir gjort ren ved at den renner.
Et sølvspeil blir klart når det poleres.
En yogis meditasjon blir salig gjennom å bli ødelagt.
Shonu Lha
(trettende århundre)
Mediter i et stort antall korte økter.
Shonu Lha
Når øktene er korte, kan det ikke oppstå feil.
Når de er mange, kan ikke feilene fortsette.
Vær i hvile før en tanke oppstår, før selve ønsket om å skape en tanke
(trettende århundre)
Tomhet og lys er ikke to separate ting, men snarere tomhetens natur lys, og lysets natur er tomhet. Denne udelelige enhet av tomhet og lys, er det nakne sinnet, fri fra alle ting, som bor i en uskapt tilstand.
Padmasambhava
(åttende århundre)
Zen / japansk buddhisme
Gi slipp på alle relasjoner og legg alle gjøremål til side. Å være god er ikke-tenking; å være ond er ikke-tenking. Zazen har ingenting å gjøre med intellektet, viljen eller bevissstheten, ei heller med hukommelse, fantasi eller kontemplasjon. Ikke søk etter å bli en buddha. Fri deg fra forskjellen mellom å sitte og å ligge ned.
Zazen er ikke å lære (trinn-for-trinn) meditasjon. I stedet er zazen selve dharma-porten som gir stor fred og glede (nirvana). Det er ubesudlet øvelses-opplysning.
Dōgen Zenji
(1200 – 1253)
Min kommentar: Hos Dōgen er det å meditere (zazen, egentlig «sitte og meditere») det samme som å Gjøre ingenting (japansk: shikantaza, egentlig «bare sitte»)
Det samme gjelder Suzuki (under) fra samme tradisjon innenfor zen.
Shikantaza er å øve på eller aktualisere tomhet. Selv om du kan ha en slags forståelse av tomhet gjennom tankene dine, kan du bare forstå det gjennom å oppleve det. Du har en ide om tomhet og en ide om å være, og du tror at det å være og tomhet er motsetninger. Men i buddhismen er begge disse ideer om å være. Den tomheten vi mener er ikke som den ideen du måtte ha. Du kan ikke oppnå en full forståelse av tomhet med det tenkende sinnet eller med følelsene dine. Det er derfor vi øver zazen.
Shunryu Suzuki
(1904 – 1971)
Advaita vedanta / hinduisme
Det finnes verken skapelse eller ødeleggelse; verken skjebne eller fri vilje, verken vei eller prestasjon. Dette er den endelige sannhet.
Ramana Maharshi
Alt som kreves for å innse Selvets vesen er «å være stille».
(1879 – 1950)
Kjærligheten sier «Jeg er alt.» Visdommen sier «Jeg er ingenting.» Mellom disse to flyter livet mitt.
Sri Nisargadatta Maharaj
(1897 – 1981)
Kristendom
Den kraftigste bønnen, en så nær allmektig, og det verdigste arbeidet av alt, er det som kommer fra et stille sinn. Jo roligere det er, desto kraftigere, desto verdigere, desto dypere, desto mer talende og mer perfekt er bønnen. For det stille sinnet er alle ting mulig. Hva er et stille sinn? Et stille sinn er et sinn som intet tynger, intet bekymrer, som fritt fra bånd og fra all selvsøkende, er slått sammen til Guds vilje og er død til sin egen.
Meister Eckhart
(1260 – 1328)