Kroppen i vinterkulda

Dette er nyhetsbrev nr. 1 i serien om kropp, nervesystem og årstidene. Vil du få neste direkte i innboksen? Abonner her

Kulda er her, og den biter. Vi beskytter oss ved å heve skulderne og bite tennene sammen. Vi biter tilbake.

Musklene spenner seg og stiver av hele kroppen. Pusten blir grunnere. Smertene som var helt håndterbare i oktober er plutselig mye tydeligere.

Kroppen bruker ressursene sine annerledes nå: den holder varmen, verner det som er sårbart, er klar for litt ekstra belastning. Så i stedet for å kjempe mot det, hvordan kan vi samarbeide med det?

Hva vi vet: Fysiologien bak smerter om vinteren

Forskning bekrefter det mange kjenner på kroppen. Store befolkningsstudier fra Tromsø-undersøkelsen viser at personer som jevnlig fryser i hverdagen, rapporterer mer kroniske muskel- og leddsmerter enn andre (Farbu m.fl.).

En viktig del av forklaringen er perifer sensitivisering: nervene i hud, muskler og bindevev blir mer følsomme for trykk, strekk og bevegelse (Schaible; Stein m.fl.).

Ved lave temperaturer endres hvordan nerveendene reagerer på stimuli. Kroppen kompenserer ved å gjøre nervesignalene mer «på vakt». Smerteterskelen senkes. Det betyr at den samme bevegelsen eller belastningen som kjentes grei i sommer, kan oppleves som mer intens om vinteren.

Kulde aktiverer også det sympatiske nervesystemet, kroppens beredskapsmodus. Det øker spenninger (muskeltonus) i hele kroppen, også der du ikke er direkte kald. Har du allerede langvarige smerter, for eksempel i korsryggen, kan kulde mot ansikt og hender bidra til økt spenning også der.

Hva dette betyr i praksis.

Målet er ikke å «herde seg» eller ignorere ubehaget

Økt smertefølsomhet om vinteren har et reelt fysiologisk grunnlag. Det er nervesystemet ditt som reagerer hensiktsmessig på det som skjer rundt deg.

Kle deg i lag. Husk midten av kroppen, hals og hode. Skap indre varme gjennom variert og myk bevegelse. Spis og drikk varmt, og vær varsom med det som kjøler ned.

Og kanskje viktigst: Slipp forventningen om at smertenivået skal være det samme hele året. Kroppen følger sesongene – enten vi liker det eller ikke.

Kliniske observasjoner

De siste ukene har jeg sett et tydelig mønster: Personer som har vært stabile i månedsvis, får nå mer spenninger i kjeven, hodepine og smerter i skuldrene. Ofte ser jeg en kombinasjon av overfladisk pust og kronisk spenning i nakke og øvre del av skuldermuskulaturen (trapezius).

Et annet klassisk vintersymptom er økte ryggsmerter, særlig i korsryggen.

Men her er en mulighet:

Hvis du lærer deg å gjenkjenne når spenningene er i ferd med å feste seg, har du et handlingsrom. Du kan myke dem opp før smerten forsterkes og går inn i velkjente onde sirkler.

Prøv dette: 5-minutters kroppsskanning for vinteren

Hensikten er å undersøke hva som skjer, ikke å slappe av. Du utforsker hvordan vinteren påvirker akkurat ditt system. En åpen og aksepterende lytting fører likevel ofte til at spenninger slipper av seg selv.

Øvelse (3–4 minutter)

1. Sitt et sted med vanlig innetemperatur.
2. Forsøk å møte kroppen med en vennlig holdning, også der du kjenner ubehag. Når vi lar kroppen få være slik den er, samarbeider vi med reguleringssystemene i stedet for å motarbeide dem.
3. Finn spenningene (1–2 min):
   Start i ansiktet, deretter kjeven. Flytt oppmerksomheten rolig nedover nakke, skuldre, bryst, mage, hofter og bein. Ikke endre noe – bare legg merke til hvor du holder igjen.
4. Undersøk pusten (1 min):
   Observer pustemønsteret uten å styre det. Er pusten høy eller lav? Fri eller holdt igjen?
5. Bevegelsestest (1 min):
   Roter skuldrene, snu hodet rolig fra side til side, og vri korsryggen forsiktig. Hvor kjennes bevegelsen lett? Hvor møter du motstand?
   

Bevegelse: Beveg på blodet, nervene og musklene.

Hensikten er å øke blodsirkulasjonen, redusere overflatespenning og styrke hjernens kontakt med kroppen.

Posisjon:
Sitt med rett rygg, på stol eller pute. Øynene igjen.

Holdning:
Vær så oppmerksom du kan på området du beveger – med så mye konsentrasjon, klarhet i sansene og saklig aksept som mulig. Og samtidig, med vennlighet mot deg selv. Du gjør så godt du kan, og det er bra nok.

Sekvens (4 minutter)

1. Skulderrotasjoner (1 min):
   Beveg fra skulderbladene. Store, rolige sirkler.
2. Nakke (1 min):
   Snu hodet rolig fra side til side. Kjenn etter alle musklene som påvirkes av bevegelsen, Ta en liten pause dersom du kjenner motstand og vent til motstanden slipper før du snur hodet videre.
3. Ryggraden (1 min):
   Vri ryggen fra side til side, la bevegelsen starte i korsryggen. Prøv å kjenne hele ryggraden mens du vrir. Ta en liten pause dersom du kjenner motstand og vent til motstanden slipper før du vrir ryggen videre
4. Stillhet (1 min):
   Bare sitt stille og pust uten å gjøre noe.

Prinsippet:
La kroppen organisere seg selv. Vinterstivhet svarer bedre på invitasjoner enn på krav.

Ressurser

• Farbu, E. mfl. Working in a cold environment and chronic pain – BMJ Open.
  (Stor norsk befolkningsstudie fra Tromsø-undersøkelsen)
• Schaible, H.-G. Peripheral mechanisms of pain – oversiktsartikkel
  (Pedagogisk gjennomgang av hvorfor nerver blir mer følsomme)
• Stein, C. mfl. Peripheral mechanisms of pain and analgesia
  (Lesbar oversikt over sammenhengen mellom vev, nerver og smerte)