Det kroppen lærer av erfaring

Det er én ting å vite at stress setter kroppen i beredskap. At pust, søvn, smerte og uro henger sammen.

Det er noe annet å merke at skuldrene slipper litt når pusten får mer plass.

Og det er noe tredje å oppdage, midt i en behandling eller en rolig gåtur, at kroppen faktisk kan kjenne seg trygg igjen.

John Vervaeke, professor i kognitiv vitenskap ved University of Toronto, beskriver fire måter å vite på. De kan hjelpe oss å forstå hvorfor lesing, behandling, bevegelse, meditasjon og samtale gir så ulike former for læring.

Noe kan forklares. Noe må øves. Noe må sees i et nytt lys. Og noe må erfares direkte.

Hva vi vet

Viten er ikke bare det du kan sette ord på: Fire måter å vite på.

Den første typen er faktaviten (propositional knowing): det du kan forklare med ord.

Alt som kan uttrykkes som fakta, læresetninger eller formler. Slik som «Stress aktiverer det sympatiske nervesystemet.»

Du kan lese det og gjenfortelle det, til og med forstå det. Men å vite det på denne måten endrer sjelden noe i kroppen.

Den andre er ferdighetsviten (procedural knowing): det kroppen lærer gjennom gjentakelse.

Man kan ikke lese seg til å lære å sykle. Eller å puste rolig under press. Det må øves.

Den tredje er perspektivisk viten (perspectival knowing): evnen til å kunne ta et overblikk og prioritere, å vite hva som er nyttig når.

Det kan være å se seg selv utenfra. Å legge merke til et mønster i egen atferd. I meditasjon trener vi mye på dette, for eksempel ved å bare legge merke til tanken i stedet for å være tanken.

Den fjerde er deltagende viten (participatory knowing): kunnskap som oppstår i selve kontakten med det rundt oss.

Det som skjer i kroppen under en behandling, i en god samtale, når du beveger deg i naturen og noe løsner.

Den oppstår i din opplevelse av det som er mellom, eller i din mest fruktbare tilpasning til de omgivelsene eller den situasjonen du er i.

Hva dette betyr i praksis:

Kroppsterapier, bevegelse, meditasjon og samtale gir ulike typer viten.

En god samtale kan hjelpe deg å se et mønster (perspektivisk).

Shiatsu hjelper kroppen å lære noe den ikke kan lese seg til (ferdighets- og deltagende viten).

Meditasjon trener evnen til å se seg selv (perspektivisk), å kjenne kroppen innenfra (ferdighetsviten) og å vie seg helt til en aktivitet (deltagende).

Ulike praksiser åpner for hele bredden av kunnskapsformer. Vervaeke kaller det en økologi av praksiser.

Dette inkluderer hvordan vi fysisk bruker kroppen, hvordan vi hviler, hva vi spiser, hvem vi er sammen med.

For å ha god helse trenger vi hele økologien.

Kilde: Vervaeke, J. (2019). Awakening from the Meaning Crisis. University of Toronto (forelesningsserie, fritt tilgjengelig).

Prøv dette

Et halvt minutt med deltagende oppmerksomhet

I den japanske zen-tradisjonen beskrives praksis noen ganger som øvelse i å være ett med situasjonen.

Kontakt med det som skjer akkurat nå.

Deltagende viten oppstår i direkte kontakt med det som skjer. For Vervaeke er dette også kilden til mening. Mening som opplevelse av kontakt med noe som teller.

I zen-klostre kalles rydde- og rengjøringsarbeidet soji.

Det er ikke oppgaver man gjør mellom meditasjonene. Det er meditasjon. Å vaske golvet er trening i å være ett med det man gjør.

Denne øvelsen er en enkel måte å trene deltagende viten på, midt i hverdagen, uten å sette av ekstra tid.

Slik gjør du det:

1. Velg en aktivitet du gjør uansett i løpet av dagen: drikke kaffe, gå til postkassa, vaske hendene.
2. Bestem deg på forhånd: denne gangen gjør jeg det uten å tenke på noe annet.
3. Legg merke til kontakten mellom kroppen og omgivelsene. Temperaturen. Underlaget. Lyden.
4. Når tanker kommer, la dem passere. Gå tilbake til kontakten.

Et halvt minutt er nok.

Vil du gjøre det som en daglig praksis, gjenta som små dryss gjennom hele dagen. Slike korte økter kalles ofte for mikropraksiser.

Ressurser

Fire måter å vite på: Vervaeke, J. – Awakening from the Meaning Crisis, spesielt forelesning 5 (YouTube-spilleliste her). Engelskpsråklig og tettpakket med informasjon, men sjeldent givende.

Kroppen som inngangsport: Kroppens visdom – om Focusing – Gendlins følte oppfatning som deltagende viten i praksis.

Bevegelse og nervesystemet: Finn din oppmerksomme bevegelse – 7 konkrete innfallsvinkler til ferdighetsviten gjennom kroppen.

Lær mer om mikropraksiser: Et dryss av meditasjon over hverdagen