Nytelse og delikatesser
Har du noen gang tenkt på hvorfor flymat smaker så lite? Det er flere grunner, men forskning viser at en viktig grunn er at støyen fra flyet overdøver de andre sansene. At flyet i tillegg rister er også med på å hemme smakssansen. To sanser overkjører den tredje.
Dette underlige fenomenet kan kanskje virke uvesentlig, men er illustrasjon på noe veldig viktig. Det handler nemlig om vår grunnleggende oppmerksomhet.
Hva har du på tomta di?
I meditasjonsundervisning sier vi at det alltid bare er en begrenset mengde tomteplass i bevisstheten.
Forestill deg at du skal bygge et hus på ei tomt. Størrelsen på huset og området rundt bestemmes av hvor stor tomta er. Slik er det med bevisstheten vår også – det er grenser for hvor mye som kan være i bevisstheten vår i et gitt øyeblikk.
En viss del av tomteplassen i bevisstheten fylles av underbevisste prosesser. Slik som små irritasjoner eller andre distraksjoner. Én ting er at den fysiske lyden fra flyet tar opp tomteplass i bevisstheten din. Dersom du i tillegg irriterer deg over flylyden, vil det også være med å fylle opp tomteplassen.
Resultatet blir at de finere nyansene i flymaten blir borte i et hav av støy.
Skal du lære deg å nyte mer, må du lære å konsentrere deg om selve opplevelsen av nytelse. I en mindfulness-forståelse handler dette om oppmerksomhetsevnene konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet.
Du vil kunne:
- forholde deg til distraksjoner (konsentrasjon og sinnslikevekt)
- fokusere på ganske milde sanseopplevelser (konsentrasjon og sanseklarhet)
Dette er mindfulness i et nøtteskall.
Oppmerksomhet. Oppmerksomhet. Oppmerksomhet.
I en gammel zen-historie hører vi om en meditasjonselev som kommer til zen-mesteren Ikkyu som også var kjent for sin innsiktsfulle og vise kalligrafi.
«Kan du være snill å skrive noe med stor visdom?», spurte eleven
Mester Ikkyu plukket opp penselen sin og skrev ned ett ord: «Oppmerksomhet.»
Eleven ble overrasket: «Er det alt?»
Mesteren skrev så, «Oppmerksomhet. Oppmerksomhet.»
Da ble studenten irritert, «Det der virker verken dypt eller subtilt på meg.»
Som svar skrev Mester Ikkyu ganske enkelt “Oppmerksomhet. Oppmerksomhet. Oppmerksomhet. «
«Hva mener du med ordet «oppmerksomhet»? spurte eleven frustrert
Mester Ikkyu svarte: «Oppmerksomhet betyr oppmerksomhet.»
Når du spiser et bedre måltid – kanskje du feirer bursdagen din med en femretter på en eksklusiv restaurant – gafler du ikke i deg maten. Du tar deg litt tid og kjenner på smakene. Kanskje noen smaker harmoniserer mer enn andre. Kanskje det er klare kontraster. Noe er mykt, noe knaser. Nøye utvalgte råvarer og kokkekunst bringer fram finere og mer delikate smaker.
Nøkkelordet her er delikat. Det er ingen tilfeldighet at «delikat» også betyr «fin» eller «lett», eller også “subtil”.
Når du trener oppmerksomheten din ved å meditere, styrker du evnen til konsentrasjon, sanseklarhet og sinnslikevekt. Med litt trening av disse evnene kan alle de delikate opplevelsene i livet fylle mer og mer av tomteplassen i bevisstheten din. Etter hvert vil du erfare at selv den mest subtile opplevelse kan bli vidunderlig rik, oppfyllende og dypt meningsfull. De blir delikate og komplette.
En viktig del av dette handler om hvor mye hvile du har tilgjengelig i bevisstheten. Når du er oppmerksom på det som hviler i opplevelsen din hvert øyeblikk, får du en stabil plattform eller beholder av sinnslikevekt. Med denne sinnslikevekten reagerer du ikke så lett på distraksjonene som dukker opp her og der. Du kan la alt være akkurat som det er, mens du er opptatt av viktigere ting. Og samtidig gir hvilen deg stadig mer rom på den lille tomta der du bor.
Eller kanskje tomta ikke er så liten likevel?