Mange ønsker å kvalitetssikre mindfulness-undervisningen i Norge.
Dette er ikke uten grunn. Det kan være vanskelig å vite om lærerne gir gode nok instruksjoner. Samtidig bør vedkommende være i stand til å hjelpe dersom det oppstår problemer underveis i praksisen, eller som følge av praksisen.
Du har kanskje lest at det tar 21 dager å etablere en vane, eller kanskje 40 eller 100 dager. Alt sammen viser seg å være grov forenkling. Ifølge forskning ved Universitetet i Stanford er det tre måter folk får nye vaner på: Etter en dyp innsikt, når omgivelsene forandres, eller ved å ta musesteg.
Sinnslikevekt er en grunnleggende ferdighet ved selvutforskning og emosjonell intelligens. Det er et dypt og subtilt begrep som ofte misforstås og lett forveksles med undertrykking av følelser eller likegyldighet.
Det engelske ordet for sinnslikevekt equanimity kommer fra det latinske ordet aequus, som betyr balansert, og animus, som betyr indre tilstand. Som et første skritt for å forstå dette begrepet, la oss se et øyeblikk på det motsatte: Hva skjer når en person mister indre balanse.
En mikropraksis er en liten meditasjonsøkt – fra noen sekunder til noen få minutter. Dette er en måte å praktisere på som ikke nødvendigvis trenger kombineres med formell praksis, men som også styrker en formell praksis (les mer om de fire nivåene av mindfulness her)
Vi anbefaler alle som gjør daglig formell praksis å gjøre en håndfull mikropraksiser hver dag. Slik sikrer du at du blir mer oppmerksom og tilstede i dagliglivet, ikke bare på meditasjonsputa. For deg som ikke gjør en daglig praksis, er dette en måte som også gjør deg mer tilstede i øyeblikket, senker stresset og øker din generelle tilfredshet.
Shinzen Young beskriver hva han mener med å ha en komplett opplevelse under en meditasjonsretreat:
«Å ha en komplett opplevelse er et teknisk begrep. Med komplett mener jeg ikke at den er intens. Med komplett mener jeg ikke at du er til stede med den helt til den går over – selv om dette er en del av det. Med komplett mener jeg du har viss kritisk mengde av konsentrasjon, klarhet og sinnslikevekt fra begynnelse til slutt i løpet av opplevelsen.
Det er ikke alltid slik at vi kan få komplette opplevelser, men noen ganger er vi stand til det, og med noe øvelse kan vi ha dem mer og mer.
Siden vi vet at meditasjon styrker hjernen, og at smerte alltid skapes i hjernen, er det naturlig å tenke at meditasjon er bra for kroniske smertepasienter. Og ganske riktig – meditasjon har vist seg å hjelpe gjennom mange nevrologiske virkningsmekanismer, som beskrevet her, her, og her.
Hvorfor får ikke alle smertepasienter effekt av meditasjon?
Stille retreat er en måte å kunne trekke seg tilbake fra hverdagen og finne ro og styrke. Det er også kanskje den mest effektive måten å fordype seg i meditasjon på, og noe av det som akselererer utviklingen mest i praksisen din.
Gående meditasjon kan både gjøre meditasjon enklere og mer utfordrende. Det gjør meditasjonen enklere ved at man går i et tempo som hjelper å roe ned, og slik kan man gå av seg urolighet i kroppen og sinnet. Det kan også gi en fin rytme dersom man jobber med mantra, Metta eller liknende teknikker. Samtidig er det en fin avveksling fra sittende praksis, der man kan strekke på beina og få igang blodsirkulasjonen. Man går i det tempo som føles naturlig – noen teknikker er lettere i sakte tempo, andre kan gjøres i høyere tempo.
Her følger en kort beskrivelse av hver enkelt av de fem veiene i rammeverket for undervisning som jeg bruker – Unified Mindfulness. Man trenger ikke å lære alle for å ha nytte av sin mindfulness-praksis (eller endog nå klassisk opplysning). Likevel kan det være nyttig å kunne skifte teknikk for å møte spesifikke utfordringer eller gjøre nytte av muligheter som åpner seg for oss i praksisen.
Mindfulness, som også kalles oppmerksomt nærvær, er det å trene på oppmeksomhet eller legge til rette for økt oppmerksomhet.
Hva vil det så si å trene på oppmerksomhet? Dette spørsmålet er mest enkelt å svare på ved å vise til fysisk trening. Når du gjør fysisk trening, gjør du praktiske øvelser som forandrer kroppen din på tre hovedmåter:
De øker den grunnleggende styrken din (muskelmasse)
De øker den grunnleggende bevegelsesevnen din (mobilitet)
De øker den grunnleggende kondisjonen din (utholdenhet)