Fire grunner til at eldre får ekstra stor glede av meditasjon

juni 23, 2017

Du må ikke nødvendigvis meditere lenge for å få resultater. Vi trener oppmerksomheten på forskjellige måter gjennom på hele livet, og mange av oss nyter fruktene av dette når vi blir eldre, også uten å ha meditert.

Men hvis vi så sent i livet bestemmer oss for å sitte ned og gjøre en praksis, gir det mange gode resultater:

  1. Effektene fra meditasjonen kommer raskere.

    De tre oppmerksomhetsevnene konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet utvikles naturlig, derfor er det ikke så rart at jo eldre du blir, jo mer konsentrert blir du [1], og jo mer sinnslikevekt får du [2]. Dette betyr at eldre ofte får en hurtigere framgang i sin meditasjonspraksis – fordi de allerede har et godt forsprang!

  2. (Enda) bedre helse

    1. En studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology tyder på at eldre utøvere av mindfulness-meditasjon lever lenger. Studien fulgte et stort antall eldre og fant en signifikant reduksjon i dødelighet blant dem som mediterer. Blant annet er meditasjon med på å forhindre aldring på celle-nivå, og meditasjon sees å ha en rekke dempende effekter på betennelsesprosesser som aktiveres under stressende situasjoner [3]
    2. Oppmerksomt nærvær har vist seg å være relatert til betydelige reduksjoner i stress hos personer med kroniske smerter og sykdom [4], samt kreftpasienter [5] ,
  3. (Enda) mer tilfredsstillende tilværerelse, både i hjertet og i tankene:

    1. Tverrsnittsstudier viser at meditasjon gir bedre mental helse og trivsel i en rekke områder[6]
    2. Mindfulness reduserer angst og fiendtlighet, og knyttes til følelser av selvstendighet og velvære [7].
    3. Meditasjon reduserer følelsen av ensomhet gjennom å fremme samhørighet. En UCLA studie fant at eldre som deltok på et åtte ukers meditasjonskurs opplevde en tydelig reduksjon av selvrapportert ensomhet [8].
    4. Mindfulness knyttes også til redusert grubling [9] og redusert emosjonelt stress [10]
    5. Det er også vesentlige bevis for at oppmerksomhetspraksis er effektiv i å forbedre kognitiv funksjon, som evnen til å ta imot og bearbeide informasjon som vi får via sanseinnrykk og forbedret oppmerksomhet [11].
    6. Høyere nivåer av oppmerksomhet synes å være forbundet med en rekke oppmerksomhetsegenskaper, så som selektiv oppmerksomhet, vedvarende oppmerksomhet, og arbeidsminnekapasitet [12].
    7. Mindfulness har vært knyttet til reduksjoner i negativ affekt og humør ved å øke selvregulering og redusere tilbøyelighet til å reagere følelsesmessig på tanker og fysiske fornemmelser [13].
    8. Videre har studier vist at mindfulness reduserer både negativ affekt og stress relatert til emosjonell regulering [14].
    9. I forhold til psykiske lidelser, har mindfulness vist å signifikant redusere tilbakefall av alvorlig depresjon sammenlignet med en kontrollgruppe [15]
  4. Seniorer kan fylle en viktig rolle som meditasjonslærere.

    Vi lever i en kultur der riktig bruk av oppmerksomhet blir viktigere og viktigere. Dataspill, sosiale nettverk og mobilbruk er noen av de måtene teknologi konkurrerer om barnas og ungdommenes oppmerksomhet på. Dette har positive sider, men det har også flere negative sider dersom man ikke er forsiktig. For eksempel ser vi hvordan mange barn blir mindre opptatt av verden rundt seg og i det å leke utendørs.

    Besteforeldregenerasjonen står i en særegen stilling til å påvirke denne kulturen. Ikke bare nyter de ofte naturlig respekt og kjærlighet fra de yngre, men de er også veldig populære blant lærere og ansatte ved besøk i barnehager og skoler.

Å undervise oppmerksomhetstrening (mindfulness) eller meditasjon er ikke vanskelig dersom man har et velegnet system for undervisning. Du kan lese mer om det å være en kompetent mindfulnesslærer i denne blogg-posten.

Kilder

  1. Fortenbaugh et al. 2015
  2. Williams et al. 2006
  3. Bushell, 2009
  4. Kabat-Zinn, 1982;  Rosenzweig et al. 2010
  5. Speca et al. 2000
  6. Keng et al. 2011
  7. Brown & Ryan, 2003
  8. Cole et al., 2012
  9. Baer et al.2006; Coffey & Hartman, 2008
  10. Bränström, Duncan, & Moskowitz, 2011
  11. Rapgay & Bystrisky, 2009
  12. Chambers, Chuen Yee Lo & Allen, 2008; Fan et al. 2005; Jha et al. 2010; Tang et al., 2007
  13. Brown & Ryan, 2003; Bushell, 2009; Lykins & Baer, 2009; Teasdale et al. 2000
  14. Arch & Craske, 2010; Chambers et al., 2008
  15. Teasdale et al., 2000