Min filosofi som meditasjonsveileder

Aller først – jeg skiller ikke mellom begrepene meditasjon, mindfulness og oppmerksomt nærvær, uansett teknikk eller tradisjon. For enkelhets skyld kaller jeg det her bare for meditasjon.

Etter mitt syn trenger du to ting for å få gode resultater med din meditasjon:

  1. riktig holdning
  2. riktig teknikk

Riktig holdning: Hvorfor mediterer vi?

Vi mediterer for å oppnå fem resultater:

  1. Mer glede og tilfredshet
  2. Mindre ubehag og smerte
  3. Bedre evne til å forandre på vanene våre og oppførselen vår
  4. Mer selvsinnsikt
  5. Evne til mer kjærlighet og vennlighet

Vi kan også si at vi mediterer for å få bedre helse, både i kroppen, i sinnet og i hjertet.

Poenget med å meditere

Disse resultatene oppnår vi ved å forbedre tre oppmerksomhetsevner:

  1. Konsentrasjon – å fokusere på det du vil, når du vil det
  2. Sinnslikevekt – å la sanseopplevelser komme og gå uten å skyve dem vekk eller trekke dem til deg
  3. Sanseklarhet – å kunne skjelne mellom de forskjellige delene av sanseopplevelsen

Les mer om oppmerksomhetsevnene her

Derfor er det viktigste poenget med meditasjon å utvikle disse oppmerksomhetsevnene, ikke å oppnå noe spesielt under meditasjonen. Kan hende man søker redusert stress, frihet fra smerte eller høyere bevissthetstilstander. Ved regelmessig trening på oppmerksomhetsevner, med riktig teknikk og riktig holdning, kommer alt dette over tid. Men i første omgang er ikke poenget at det skjer under meditasjonen, men gradvis i hverdagslivet.

Hvem kan meditere?

Dersom du har den minste kontroll over din konsentrasjon, sinnslikevekt eller sanseklarhet, så kan du også trene disse oppmerksomhetsevnene.

I praksis betyr det at i prinsippet så kan de aller fleste meditere, inkludert barn, de med post-traumatisk stress, ADHD eller personlighetsforstyrrelser. Men noen av disse gruppene krever spesialkompetanse. Særlig trening i traumesensitiv mindfulness er viktig fordi mange har uforløste traumer, og jeg legger selv til rette for dette ved behov.

Klassisk oppvåkning er mulig for alle

Når oppmerksomhetsevnene er gode nok og arbeider sammen på en spesiell måte får man dype innsikter i seg selv og i hvordan sinnet og bevisstheten fungerer. Disse innsiktene kan bli så dype at de forandrer ens grunnleggende perspektiv fullstendig. Dette kalles gjerne klassisk opplysning. I min erfaring er slik innsikt ikke sjelden, men krever ofte stor innsats.

Etter mitt syn er likevel ikke slik innsikt eller merkelappen «opplyst» særlig viktig utover å være en milepæl i ens meditasjonspraksis.

Jeg deler for øvrig denne holdningen til opplysning med en rekke meditasjonslærere, ikke minst innenfor det som kalles pragmatisk dharma.

Dette er dog ikke samme holdning som finnes i andre retninger, som Soto Zen og Advaita Vedanta, der man sier at alle alltid er opplyste. Dette filosofiske perspektivet har sin egen verdi, men peker på noe annet etter mitt syn.

Mine spesialiseringer

Personlig spesialiserer jeg meg på:

  1. Å hjelpe nybegynnere til å gjøre meditasjon til en vane
  2. Å veilede erfarne meditatører til å gå dypere
  3. Å lindre og bidra til å helbrede kroniske smerter og stresslidelser.

Bør alle meditere? Det er en hel del som ikke opplever så stort utbytte fra meditasjon i forhold til andre aktiviteter. Jeg mener likevel at alle har godt av å kultivere en økologi av praksiser, som både nærer kropp, sinn og hjerte.

Har du forsøkt å meditere og ikke fått det til? Da har du høyst sannsynligvis fått for dårlig undervisning eller misforstått det du har lært.

Riktig teknikk: Hvordan mediterer vi?

Valg av teknikk havner i to hodedkategorier. Den ene er viktigst for nybegynnere, den andre for mer viderekomne. Men samtidig kan vi alle bli nybegynnere igjen iblant, eller bli viderekomne veldig raskt.

Det første handler om å holde seg inspirert, det andre om å kunne møte utfordringer og benytte muligheter i meditasjonen.

Har du spesielle utfordringer, slik som symptomer på posttraumatisk stress, vil du også trenge å gjøre teknikker som er spesielt egnet for det.

Hold deg inspirert

Å kunne utføre den teknikken du gjør på riktig måte er avgjørende, men i det lange løp er det like viktig å holde seg inspirert, så du forsetter å øve på oppmerksomhetsevner. Derfor er det smart å kunne mange teknikker for å holde praksisen levende og interessant, eller å gjøre teknikker som er behagelig. Noen eksempler på behagelige teknikker er å meditere til musikk, jobbe med avspenning eller trene på flyttilstander.

Andre måter å legge terskelen lavt for å fortsette å meditere, kan være å gjøre kortere økter eller kombinere meditasjonen med andre aktiviteter du allerede gjør.

Greier du ikke å være disiplinert må du være smart.

Vinduer og vegger

Når vi har trent meditasjon en stund opplever vi alle utfordringer av større eller mindre art. Vi kaller disse utfordingene for vegger, og det finnes kraftfulle måter å takle disse utfordringene på.

På den andre siden har vi muligheter, eller vinduer, i meditasjonen. Disse mulighetene kan være rett foran nesa på deg, men du benytter deg ikke av dem fordi du ikke gjenkjenner dem eller vet hva du kan gjøre med det.

Ofte er det skjulte muligheter i meditasjonene som kan handle om å endre teknikken litt, skifte teknikk eller skifte perspektiv. På den måten kan man finne vinduer i mange vegger.

Meditasjonsveier

Det er mange veier til Rom. På samme måte er det mange måter å trene oppmerksomhetsevner på.

Vi kan dele hele verdens meditasjonsteknikker i tre hovedgrupper:

  1. Å sette pris på selvet og verden
  2. Å overskride selvet og verden
  3. Å forbedre selvet og verden

Når jeg underviser finner jeg teknikker som passer til den enkelte elev fra en eller flere av disse tre gruppene.

Vanligvis bruker jeg rammeverket for undervisning til Unified Mindfulness, som jeg har lært som personlig elev av Shinzen Young.

Les mer om hele biblioteket for oppmerksomhetspraksiser

Personlig livssyn

Du kan lese mer om min bakgrunn og reise i meditasjon og på sida som heter Om Tord. Her er en veldig kort oppsummering.

Jeg følger ingen religion utover det å kultivere det gode, det sanne og det vakre. Sånn sett deler jeg holdning med mange religiøse, og også mange ateister, og føler meg stort sett hjemme hos alle.

Fordi jeg kultiverer det gode, er etikk viktig for meg. Og på samme måte er vitenskap og vitenskapelig metode viktig for meg fordi jeg ønsker å kultivere det sanne. Derfor kan man kanskje kalle meg naturalist.

Personlig praksis

Jeg begynte å meditere såvidt da jeg gikk på ungdomsskolen. Siden da – 30 år siden – har jeg gått dypt inn i flere meditasjonsretninger. De følgende linjene av meditasjonsskoler og annen oppmerksomhetstrening har jeg bredere erfaring i.

Personlige inspirasjonskilder

Tenkere som inspirerer meg

Her er en liten liste over tenkere som inspirerer meg

John Vervaeke
Eugene Gendlin
Moshe Feldenkrais
Katy Bowman
Daniel Siegel
Ellen J. Langer
Ken Wilber
Lev Vygotsky
William Glasser
Alfred Korzybski
Richard Feynman
Buckminster Fuller
Abraham Maslow
Erich Fromm
Sri Aurobindu
Nagarjuna

Andre meditasjonslærere som inspirerer meg

Det er mange gode meditasjonslærere der ute. Her er noen av mine favoritter.

Shinzen Young
Gary Weber
Daniel Ingram
Kenneth Folk
Culadasa John Yates
Michael Taft
Loch Kelly
Russell Delman
Damo Mitchell
Christopher Wallis
Dogen Zenji
Ramana Maharshi
Adyashanti

Musikk jeg liker

Min musikksmak sier jo litt om meg også, tenker jeg. Selv spiller jeg gitar, kalimba, perkusjon og produserer musikk. Om dette er musikk du også liker, send meg gjerne en melding med tips om annen musikk jeg burde høre.

Lista under går fra mykt til relativt hardt..

Pierre Bensusan
Gjermund Larsen
Shivkumar Sharma
Knut Nystedt
Johann Sebastian Bach, særlig Glenn Goulds Goldberg Variations
Elis Regina & Antônio Carlos Jobim
Marissa Monte
Steve Reich
Uakti
Gjallarhorn
Coil
Aphex Twin
Puscifer
Mr Bungle