I 2012 dro jeg til Sheffield i England for å lære dermonevromodulasjon – som første nordmann. Jeg hadde allerede blitt kjent med metoden gjennom SomaSimple, en tenketank på internett for fysioterapi og smertevitenskap som dessverre ikke finnes lenger.
…Fortsett å lese Hva er dermonevromodulasjon?
Mindfulness, som også kalles oppmerksomt nærvær, er det å trene på oppmeksomhet eller legge til rette for økt oppmerksomhet.
Hva vil det så si å trene på oppmerksomhet? Dette spørsmålet er mest enkelt å svare på ved å vise til fysisk trening. Når du gjør fysisk trening, gjør du praktiske øvelser som forandrer kroppen din på tre hovedmåter:
Ikke alle kommer til å meditere jevnlig. Selv om jeg brenner for å spre denne kunnskapen er det helt klart at denne praksisen ikke treffer alle i enhver situasjon. Samtidig er det veldig nyttig å kjenne til mindfulness og ha en forståelse av hvorfor vi mediterer, hva det er og hvordan vi gjør det. Dette er fordi det er et nyttig verktøy å kunne ty til i spesielle situasjoner, men også for å kunne legge til rette for det for andre som merker de har stort utbytte av det – og det er veldig mange.
…Fortsett å lese God holdning – ikke bare i kroppen
Det var veldig hyggelig å bli invitert for å gjesteforelese om mindfulness og meditasjon på Norges Idrettshøgskole for blivende kroppsøvingslærere i forrige uke. Studentene fikk først en teoretisk innføring og beskrivelse av hvor nyttig det er å kunne lære disse teknikkene ut til skoleelever i alle aldre. Deretter trente vi på teknikken Fokus på Hvile.
…Fortsett å lese Gjesteforelesning på Norges IdrettshøgskoleFysioterapeutene Britt Fadnes og Kirsti Leira har i 10 år hatt inngående samtaler med professor i nevrologi Per Brodal. Det har vært et fruktbart samarbeid, som har endt i bøkene Balansekoden og Læringsnøkkelen, begge utgitt på Universitetsforlaget.
…Fortsett å lese Sju nøkler til smertehelbredelse fra Læringsnøkkelen (Universitetsforlaget, 2010)Dette er del tre av en serie på tre bloggposter. Del en finner du her, og del to finner du her.
Vi så i forrige bloggpost hvorfor ikke-truende bevegelse helbreder smerte.
Så hva slags bevegelse vil ikke hjernen føle seg truet av? Rolig bevegelse, i små mengder og ofte inntil nye reseptorer kan bli skapt ved synapsene. Dette kan ta så kort tid som tre dager. Vi kan kalle dette korrigerende bevegelse. Men vi “korrigerer” ikke positur, styrke, holdning, eller andre ting vi umiddebart skulle tro. Vi korrigerer input inn til hjernen, slik at vi kan få bedre output fra den – nedregulering, nullstille tersklene, desensitivisere. Å gjen-regulere sensitivitet er en stor korreksjon, og noe du kan lære å gjøre selv.
…Fortsett å lese Bevegelse er helbredende (Melzacks smerte-matrise del 3)(Dette er del to av en serie på tre bloggposter. Del en finner du her.)
Patrick Wall ha foreslått at smerte kan sammenliknes med en «behovs-tilstand», slik som tørst eller sult [1]. Begge disse er ubehagelige tilstander som krever handling for å kunne nedreguleres, med andre ord en «fullbyrdende» handling.
I forrige bloggpost så vi kort på hvordan det vitenskapelige synet på smerte har forandret seg. Denne forandringen er basert på forskning som har blitt gjort i de siste førti eller femti åra, og ganske mye av den har blitt gjort bare de siste tjue åra.
…Fortsett å lese Smerte er alltid sammensatt (Melzacks smerte-matrise del 1)
Smerte er så dagligdags at det nesten er banalt å snakke om det. Likevel er den allmenne forståelsen av den manglende, selv blant leger og andre helsearbeidere. Et kort søk på google viser at flere store helseportaler (nhi.no, lommelegen.no, og ærverdige Store Norske Leksikon), ikke har forstått helt grunnleggende sider av smerte. Og en kort spørsmålsrunde blant fysioterapeuter, massører, yogalærere og personlige trenere vil nok avsløre det samme. Kanskje det kan forklare hvorfor nesten en av tre nordmenn fortsatt sliter med smerte? [1]
…Fortsett å lese Smerte er ikke input, smerte er output