Mange av oss er ikke så gode venner med oss selv som vi kunne vært. Vi er kanskje umåtelig selvkritiske, legger stort press må oss selv, angrer bittert på ting vi har gjort, skammer oss eller på andre måter snakker negativt til oss selv. Eller kanskje vi bare merker når vi mediterer at vi blir irriterte og frustrerte når vi distraheres eller mister konsentrasjonen.
Heldigvis er meditasjon en øvelse i å lære å bli bedre venner med oss selv. Og som resultat av det, blir vi også bedre venner med de rundt oss.
Uoppmerksomhet finnes overalt. Jeg tror faktisk at så å si alle problemene vi har – personlige, mellommenneskelige, profesjonelle og samfunnsmessige – enten direkte eller indirekte kommer fra uoppmerksomhet. (Langer, 1989)
Det å legge til en meditasjonsvane – selv om den bare tar fem minutter – kan være vanskelig for mange. Samtidig vil vi gjerne ha noen av de positive effektene en slik praksis gir.
Her er et alternativ. For noen er dette enklere å trene på. Det er også en måte å introdusere økt oppmerksomhet til arbeidsplassen eller de rundt deg.
Når du å gjør mindfulness til en vane, tar det ofte litt tid før du finner en rytme som passer deg.
Da kan det da være fristende å legge lista for høyt. For eksempel, kanskje du ser for deg at du skal starte med å meditere en time hver morgen.
Men det er bedre å ha en list du faktisk kommer over, enn å ha en gylden list et sted der oppe som bare plager deg. I stedet for mer konsentrasjon og sinnsro i hverdagen, blir du bare overveldeldet
Du må ikke nødvendigvis meditere lenge for å få resultater. Vi trener oppmerksomheten på forskjellige måter gjennom på hele livet, og mange av oss nyter fruktene av dette når vi blir eldre, også uten å ha meditert.
Men hvis vi så sent i livet bestemmer oss for å sitte ned og gjøre en praksis, gir det mange gode resultater:
Mange ønsker å kvalitetssikre mindfulness-undervisningen i Norge.
Dette er ikke uten grunn. Det kan være vanskelig å vite om lærerne gir gode nok instruksjoner. Samtidig bør vedkommende være i stand til å hjelpe dersom det oppstår problemer underveis i praksisen, eller som følge av praksisen.
Du har kanskje lest at det tar 21 dager å etablere en vane, eller kanskje 40 eller 100 dager. Alt sammen viser seg å være grov forenkling. Ifølge forskning ved Universitetet i Stanford er det tre måter folk får nye vaner på: Etter en dyp innsikt, når omgivelsene forandres, eller ved å ta musesteg.
Sinnslikevekt er en grunnleggende ferdighet ved selvutforskning og emosjonell intelligens. Det er et dypt og subtilt begrep som ofte misforstås og lett forveksles med undertrykking av følelser eller likegyldighet.
Det engelske ordet for sinnslikevekt equanimity kommer fra det latinske ordet aequus, som betyr balansert, og animus, som betyr indre tilstand. Som et første skritt for å forstå dette begrepet, la oss se et øyeblikk på det motsatte: Hva skjer når en person mister indre balanse.
En mikropraksis er en liten meditasjonsøkt – fra noen sekunder til noen få minutter. Dette er en måte å praktisere på som ikke nødvendigvis trenger kombineres med formell praksis, men som også styrker en formell praksis (les mer om de fire nivåene av mindfulness her)
Vi anbefaler alle som gjør daglig formell praksis å gjøre en håndfull mikropraksiser hver dag. Slik sikrer du at du blir mer oppmerksom og tilstede i dagliglivet, ikke bare på meditasjonsputa. For deg som ikke gjør en daglig praksis, er dette en måte som også gjør deg mer tilstede i øyeblikket, senker stresset og øker din generelle tilfredshet.
Shinzen Young beskriver hva han mener med å ha en komplett opplevelse under en meditasjonsretreat:
«Å ha en komplett opplevelse er et teknisk begrep. Med komplett mener jeg ikke at den er intens. Med komplett mener jeg ikke at du er til stede med den helt til den går over – selv om dette er en del av det. Med komplett mener jeg du har viss kritisk mengde av konsentrasjon, klarhet og sinnslikevekt fra begynnelse til slutt i løpet av opplevelsen.
Det er ikke alltid slik at vi kan få komplette opplevelser, men noen ganger er vi stand til det, og med noe øvelse kan vi ha dem mer og mer.
Siden vi vet at meditasjon styrker hjernen, og at smerte alltid skapes i hjernen, er det naturlig å tenke at meditasjon er bra for kroniske smertepasienter. Og ganske riktig – meditasjon har vist seg å hjelpe gjennom mange nevrologiske virkningsmekanismer, som beskrevet her, her, og her.
Hvorfor får ikke alle smertepasienter effekt av meditasjon?
Vi bruker informasjonskapsler for å gjøre nettsiden bedre for deg. Dette lar oss forbedre innholdet og tilpasse opplevelsen din.
Når du godtar, gir du oss lov til å lagre data på enheten din og se hvordan du bruker siden. Uten samtykke kan noen funksjoner være utilgjengelige.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
