Hvorfor hjelper meditasjon ved kroniske smerter?
Det var ikke så mange som hadde hørt om mindfulness før legen Jon Kabat-Zinn gav ut sin første studie om meditasjon og kronisk smerte i 1982. Denne satte igang en stadig voksende snøball av forsøk og analyser som har gitt mindfulness og meditasjon den vitenskapelige tyngden det har i dag med over 6000 publiserte studier.
Kronisk smerte, til forskjell fra akutt smerte, har vart lenger enn seks måneder. Det skaper omfattende utfordringer både for pasienter, helsevesenet og samfunnet i sin helhet. På åttitallet hadde man lite å stille opp med utover smertestillende medisiner. Derfor vekket det oppsikt da studien til Kabat-Zinn viste en tydelig reduksjon i smerteopplevelse hos kroniske smertepasienter som lærte å meditere.
Det er mange fysiologiske grunner til at meditasjon forandrer smerteopplevelsen. For eksempel kan vi med hjernescanninger se synlige endringer i en rekke områder i hjernen som innvirker på smerteopplevelse hos folk som mediterer. Men det viktigste er hvordan det oppleves innenfra, og hvordan det fører til at mange mennesker får livene sine tilbake.
Grunnleggende smertevitenskap
For å forstå de mange måtene meditasjon innvirker på smerte, er det nyttig med litt grunnleggende smertevitenskap.
Det aller viktigste vi må vite er at smerte alltid er et utgangsprodukt fra hjernen – «output» på engelsk. I gamle dager trodde man at smerte var et direkte inngangssignal om skadet vev fra smertereseptorer i enden av nervene. I dag vet vi at dette ikke er riktig. Det vi har er farereseptorer, eller nociceptorer på fagspråket. Disse reseptorene utløses av endringer i vevet som kan være farlige, og sender signaler til hjernen. Dype sentre i hjernen samler informasjon fra hele kroppen og omgivelsene før den avgjør hva som skal sendes videre til bevisstheten. Det er først når hjernen vurderer at signalene er viktige nok at den skaper en smerteopplevelse.
Det betyr at sammenhengen for smerten er viktig. Dersom hjernen mener det er viktigere å ikke fokusere på faresignalene, for eksempel ved akutt livsfare, føler man ikke så mye smerte. Hvis man ikke er i livsfare, men engster seg for omgivelsene eller framtida, så forverres smertene. Derfor er det nyttig å se på et større bilde av hva smertene innebærer både på biologisk, psykologisk og sosialt nivå. Vi kaller dette perspektivet for den biopsykososiale modellen. Dette er idag en mer og mer vanlig måte å forstå helse på blant leger og medisinske fagfolk.
Ved kroniske smerter består den biologiske delen ofte av en kombinasjon av dårlig blodtilførsel, nerver i klem (såkalte tunnelsyndromer), betennelsestilstander og stresshormoner. Den psykologiske delen kan være depresjon, engstelse, eller tidligere traumatiske opplevelser. Den sosiale delen kan være ensomhet, dårlig ekteskap eller jobbsituasjon, eller redsel for sosial avvisning.
Hvordan meditasjon hjelper
1. Sinnslikevekt
En grov klassifisering av mange psykiske og sosiale utfordinger er å kalle dem for stress, og med meditasjon lærer du å takle alt stress bedre. Du finner mer ro og lærer å ikke ta innover deg ubehaget med utfordende situasjoner eller personer. Skulle stresset likevel fange deg, blir du flinkere til å slippe tak i det og finne tilbake til en nøytral sone. Vi kaller denne evnen for sinnslikevekt. Når du har sinnslikevekt slåss du ikke lenger mot det du opplever. Da blir det lettere å gjøre gode valg for hvordan du skal reagere eller handle.
Psykiateren Viktor E. Frankl, som overlevde Auschwitz, sier det på denne måten i Livet må ha mening fra 1946:
Mellom stimulus og respons er det et mellomrom. I dette mellomrommet ligger muligheten til å velge vår respons. I vår respons ligger vår vekst og vår frihet.
Så mellom det du opplever og hvordan du reagerer, kan du finne et lite mellomrom av sinnslikevekt. Dette mellomrommet kan du lære å gjøre større og mer langvarig. Slik kan reaksjonen din vendes fra krise til kreativitet og livskraft.
2. Klarhet i sansene
Ved kroniske smerter er det avgjørende at du lærer smerten å kjenne. Nøyaktig hvor den sitter, hvordan den innvirker på resten av kroppen og sinnet, og hvordan den oppfører seg og forandrer seg.
Med meditasjon lærer du å øke klarheten i sansene, med god hjelp fra økt sinnslikevekt. Denne klarheten reduserer hvordan negative sanseopplevelser forer på hverandre, og slik blir følelsen av overveldelse mindre Du lærer også å bruke konsentrasjon og nysgjerrighet på en slik måte at du forstår smerten på et dypt nivå. Dette gjør at du takler den bedre og finner måter å helbrede eller leve med den på.
En del av denne utforskningen skjer under bevegelse. Her trener du på å finne nye måter å bruke kroppen, og gradvis øke belastningen i bevegelsene der smertene oppstår. Denne prosessen kan du gjøre selv, eller med hjelp fra fysioterapeut eller annen kompetent bevegelsesterapeut.
Lær mer
For å lære mer om meditasjon som smertelindring, kan du lese denne artikkelen. Her går jeg inn på hvor lang tid det tar før du kan forvente resultater, relevante meditasjonsteknikker og årsaker til at noen mennesker opplever at meditasjon ikke fungerer for dem.