Fem sommer-meditasjoner

Jeg har gjort det til hobby å lete etter mikropraksiser. Dette er små meditasjoner som varer mindre enn et minutt, eller jeg kan ha i bakgrunnen av bevisstheten når jeg gjør andre ting. Når jeg gjør en monoton aktivitet finner de ofte seg selv, og jeg begynner bare å meditere på rutine. Men iblant gjør jeg oppdagelser, særlig hvis aktiviteten krever litt mer av meg.

Når vi ser på aktiviteter som en mikropraksiser så blir de ofte mer behagelige, morsommere og ikke sjelden gjør vi aktivitetene bedre. For en gledelig ironi: Når vi fokuserer på prosessen og ikke på resultatene, så blir resultatene bedre.

Her er en liste over mikropraksiser som jeg har lagt merke til i det siste, som er som skapt for varme sommerdager:

Å smøre solkrem

Dette er ofte noe man ikke kan bli fort nok ferdig med. Og samtidig kan det være viktig å være konsentrert, særlig hvis man har følsom hud (som meg). Hvor mye har du egentlig smurt på og har du dekket alle områdene? Og når du har vært ute i sterk sol en stund, husker du å ha på mer? Eller etter du har badet?

Så det er en strålende øvelse for tålmodighet og sinnslikevekt. Og en god arena for å utforske hvordan sinnslikevekten gjør konsentrasjonen lettere.

Grilling

Jeg er vel ikke den eneste som har brent meg på dette (haha!). Multitasking er vågalt og ofte katastrofalt. Med intens varme på grillen blir det fort kullsvart mat til hele familien om man ikke passer på.

På den annen side er belønningen stor for all konsentrasjonen lagt inn i grillinga. Med god forberedelse og oppmerksomhet, og uforhastet kommunikasjon med de andre rundt deg, er gevinsten stor.

Å luke i hagen

En mer tilfredsstillende aktivitet skal man lete lenge etter! Å sitte på huk i halvskygge med insektsumming rundt seg, med synet av blomster og spirende grønnsaker på alle kanter, og lukta av jord i nesa. De ytre sansene blir veldig tydelige, men også følelsene av tilfredshet, tilhørighet, takknemlighet og omsorg.

Å bare svømme

De siste åra har jeg hver august vært på en ukes meditasjonsretrett med Rinzai zen-senter. Hver dag går vi en skogstur i stillhet, og hvis været tillater (les: det ikke høljregner og er bikkjekaldt) så bader de som vil i et tjern.

Hver gang finner jeg hvor hjemme jeg føler meg i vann. Og ikke minst følelsen av å bare svømme. Kroppen beveger seg framover av seg selv, og vannet og pusten holder alt sammen flytende. Mens overflaten speiler himmelen og blinker i sollys.

Hvile

I hengekøya, på stranda, i skyggen på trappa, alene eller sammen med noen. Det spørsmålet jeg ofte stiller meg sjøl når jeg mediterer på hvile er, «Hvor mye hviler akkurat nå?» Hvilke muskler er avspent? Hvor mye ro er det i følelsene? Hvor stille er det rundt meg og inni meg? Hvor kan blikket hvile? Hva er uanstrengt og avslappet?

Og hva skjer når jeg legger merke til at dette som hviler? Er det noe som hviler mer? Hva er det som hviler? Hvem er det som hviler? Deretter lar jeg oppmerksomheten hvile i svaret, eller iblant også i spørsmålet.

Mange muligheter

Dette er bare noen eksempler – som kanskje inspirerer deg til å finne dine egne mikropraksiser? Du finner flere eksempler her, og også her, og enda noen her.


Illustrasjon: Joseph Wolf, The Satin Bower Bird