En fleksibel metode for smerte-behandling

mars 10, 2020

En bearbeiding av Shinzen Youngs «A Pain-Processing Algorithm»

Målsetting

Når du jobber med meditasjon og smerter kan du i hovedsak ha tre mål.

Hvert mål er frittstående, men du kan ha flere av dem om gangen.

  1. Bedre livskvalitet
  2. Reduksjon av lidelsen i oppfattelsen av smerten
  3. Å oppdage «smaken av renselse» inni smerten

De to første målene er kanskje viktigst for deg dersom du er smertepasient. Bedre livskvalitet er hovedmålet over tid, mens reduksjon av lidelsen står for en mer umiddelbar opplevelse.

Det tredje målet kan kanskje virke som noe som bare oppleves av fakirer eller asketiske munker. Men dette er et mål som er innenfor rekkevidde for alle.

Uansett om du er smertepasient eller ikke, kan det å oppdage «smaken av renselse» sette voldsom fart på meditasjonsevnene dine. Denne oppdagelsen gir deg et helt nytt perspektiv på alt ubehag i tilværelsen fordi ubehaget blir et verktøy du kan bruke, i stedet for noe du må lide deg gjennom.

Smerter og oppmerksomhetsevner

Alle disse målene når du ved at du bringer en kritisk masse av sanseklarhet og sinnslikevekt til smerter og smerterelaterte fenomener. Med kritisk masse mener vi at mengden av klarhet og likevekt kommer på et slikt nivå at de opprettholder og forsterker seg selv.

Sanseklarhet

I begynnelsen handler sanseklarheten om å holde oversikt over de forskjellige sansekategoriene. På et dypere nivå fører denne klarheten til en intens og vedvarende selvinnsikt som trenger inn inn i alle trådene av sanseopplevelse og oppløser dem.

En slik tråd av sanseopplevelse kan for eksempel være forholdet mellom en tanke, hvilken følelse tanken skaper, og smerteopplevelsen. På smertefagspråket har vi et liknende begrep for slike tråder – «neurotags»

Sinnslikevekt

Sinnslikevekt høres ut som en mental evne, men på sitt dypeste nivå er det en kroppslig vane.

Sinnslikevekt forholder seg til flyten av sanseopplevelse i kroppen på samme måte som ledeevne forholder seg til flyten av elektrisitet i en ledning. Det motsatte av både sinnslikevekt og ledeevne kaller vi for motstand.

Grovt sett kan dette uttrykkes i disse formlene:

Lidelse = Smerte x Motstand

Smaken av renselse = Smerte x Sinnslikevekt

Les mer om smerteformelen i denne bloggposten.

Les mer om hvordan oppmerksomhetsevnene hjelper ved kronisk smerte i denne bloggposten.

Sansekategorier

Opplevelsen av smerte kan sees på som tre sirkler utenpå hverandre.

I midten er området med hovedområdet for sterk smerte (eller hovedområdene).

Rundt dette området kan det være en mindre tydelig spredning av ubehag som kjenner i deler av kroppen, i det meste av kroppen, eller i hele kroppen. Noen ganger kan det også føles som om den er utenfor kroppen.

Den ytre sirkelen består av personens subjektive reaksjon til smerten – emosjonelle følelser av stor eller liten intensitet, indre bilder og indre tale.

Så opplevelsen av smerte kan potensielt involvere tre forskjellige typer av kroppsopplevelse:

sammen med tanker, som består av

En algoritmisk metode

Når man mediterer på noe som er utfordrende, slik som smerter, er en algoritmisk metode ofte mest effektiv. En algoritme i denne sammenhengen er en systematisk prosedyre som leder en gjennom flere alternativer for å finne den mest egnede teknikken i et gitt øyeblikk.

Naturen presenterer oss hele tiden for vinduer vi kan bruke til å endre opplevelsen vår radikalt. Med trening lærer vi å oppdage disse vinduene. Og vi lærer hvordan vi åpner dem.

Når vi mediterer med en algoritmisk metode legger vi til rette for at flest mulig vinduer skal presentere seg for oss. Samtidig har vi sinnslikevekt med at det kanskje ikke oppstår noen slike vinduer.

Uansett vil meditasjonen styrke oppmerksomhetsevnene. Det gjør at vi er ett skritt nærmere de stadig økende resultatene fra en jevn meditasjonspraksis.

Trinn 1: Legg merke til den subjektive reaksjonen på smerten.

Dette er den meditasjonsveien vi kaller Fokus inn.

I denne prosessen er vi interessert i både emosjonelle følelser (sterke eller svake), indre bilder og indre tale.

Vi er spesielt interesserte i de deler av opplevelsen som handler om reaksjoner på smerten.

Trinn 2: Let etter mulig spredning av smerten

Dette trinnet er del av meditasjonsveien Fokus ut.

Den grunnleggende teknikken er den samme som i Fokus inn, bare at vi her er bare interessert i de fysiske følelsene. For dem bruker vi merkelappen FØLER UT.

A. La oppmerksomheten flyte fritt i de relativt smertefrie områdene i kroppen.

Her er det to muligheter:

  1. Du legger merke til at hovedsmerten er med på å skape sanseopplevelser i disse områdene
  2. Det virker ikke som om det er noen spredning

B. Dersom du oppdager spredning:

  1. Hold oppmerksomheten på disse områdene,
  2. Legg merke til om de beveger på seg
  3. Ha så mye sinnslikevekt du kan med dem og med hele prosessen.

C. Dersom du ikke oppdager spredning:

  1. Hold oppmerksomheten på de smertefrie områdene likevel
  2. Sett pris på den lindring du måtte finne ved å holde fokus der.

Å fokusere vekk fra hovedsmerten kan innebære mye innsats, men denne innsatsen er god styrketrening for konsentrasjonsevnen og sinnslikevekten.

Trinn 3: Fokuser på hovedsmerten

Dette trinnet er del av meditasjonsveiene Fokus ut og Fokus på forandring. Den grunnleggende teknikken er den samme som i Fokus inn.

A. Fokuser all oppmerksomheten på hovedsmerten og ignorer all eventuell spredning.

Her er det tre muligheter:

  1. Smerten forandrer seg stadig (i utbredelse, form, intensitet, kvalitet osv)
  2. Smerten forandrer seg svakt
  3. Smerten oppleves solid

Hvis smerten forandrer seg, tydelig eller såvidt merkbart, hold oppmerksomheten på den forandringen.

Om det er mulig, bli så fascinert av forandringen at du begynner å oppleve smerten som en bølgende aktivitet heller enn et solid objekt.

Denne meditasjonsveien kaller vi Fokus på forandring. Merkelappen vi bruker her er FØLER FLYT.

B. Hvis smerten oppleves som solid, let etter følelsen av trykk.

Dersom det fortsatt oppleves som solid, hold oppmerksomheten på det med så mye sanseklarhet og sinnslikevekt du kan. Merkelappen her er FØLER UT.

C. Dersom du opplever et trykk, legg merke til om:

  1. Det trykker utover
  2. Det trykker innover
  3. Det skapes et sammenstøt av trykk utenfra og innenfra samtidig

Hvis trykket går utover:

  1. Len deg inn i denne grunnleggende utvidende naturkraften.
  2. Følg utvidelsen.
  3. La den gjøre nøyaktig det den vil så lenge den vil.
  4. Merkelappen er UTVIDELSE.

Hvis trykket går innover:

  1. Len deg inn i denne grunnleggende sammentrekkende naturkraften.
  2. Følg sammentrekningen.
  3. La den gjøre nøyaktig det den vil så lenge den vil.
  4. Merkelappen er SAMMENTREKNING.

Hvis trykket går begge veier:

  1. La deg selv være møteplassen for disse grunnleggende naturkreftene.
  2. La de gjøre nøyaktig det de vil så lenge de vil.
  3. Merkelappen er BEGGE

Trinn 4: Legg merke til hvordan hovedsmerte og spredning samhandler

A. Følg hovedsmerten og spredningen

Hvis du trekkes til bare hovedsmerten, bruk merkelappen BEGRENSET

Hvis du trekkes mot bare spredningen, bruk merkelappen UTBREDT

Om du trekkes mot både lokal intensitet og global spredning, bruk merkelappen BEGGE

B. Om det er mulig, gjør din indre klokke mer langsom

Finn en tidløs rytme av «plask – ringvirkning – forløsning» gjennom hele kroppen.

C. Dette leder til «smaken av renselse».

Du erfarer på et dypt nivå at

Fortida fordøyes

og framtida vil skape mindre lidelse

på grunn av

måten jeg opplever denne smerten på

i dette øyeblikket

fra øyeblikk til øyeblikk

Trinn 5: Du har nå tre valg:

A. Fortsett å meditere på trinn 4

B. Gjør om hele prosessen fra trinn 1

C. Avslutt denne økten.

Illustrasjon: Hilma Af Klint – The Swan, No. 12, Group IX SUW, 1915