Fokus på forandring

I denne meditasjonsveien er vi interesserte i det som forandrer seg i vår opplevelse i øyeblikket. I meditasjon kaller vi dette for flyt (engelsk: flow). I øst-asiatisk medisin og kampkunst kalles det for qi/chi/ki, og i buddhisme kalles det forgjengelighet (pali: anicca). Og i taoismen ser vi denne ideen i forholdet mellom yin og yang.

Vi kan lære å finne flyt i alle aktive ytre og indre sanser, og i alle disses hviletilstander.

NB: Flyt i denne sammenhengen er ikke synonymt med flytsone. I psykologien er flytsone-teori basert på observasjoner av svært givende tilstander der vi er helt oppslukt av en aktivitet og glemmer tid, sted og oss selv. Meditasjon med fokus på konsentrasjon leder oss mot flytsoner, men flyt i denne artikkelen er en teknisk term som beskrevet over.

Hvorfor fokusere på forandring?

Forandringenes dype lindring

Når vi fokuserer på flyt opplever vi på et dypt nivå at alt ikke bare «kommer til å forandre seg», men faktisk er i ferd med å forandre seg allerede sekund for sekund.

Hvis du har fysisk ubehag, følelsesmessig ubehag, mental forvirring eller drifter som kan lede til uproduktive handlinger, kan det å fokusere på hvordan opplevelsen forandrer seg gi lettelse der og da.

Et godt eksempel på en slik meditasjon er å merke forsvinninger.

Et viktig steg i meditasjonen

Å lett kunne oppfatte flyt betegner en milepæl i ens meditajonserfaring.

Når vi begynner å meditere oppfatter vi sanseopplevelser mest som konsepter, og etter noe erfaring opplever vi dem som rene sanseopplevelser. Når vi så undersøker de rene sanseopplevelsene oppdager vi at de er i evig forandring. Ikke bare skifter de seg i mellom, men hver enkelt er også grunnleggende i bevegelse.

La oss ta meditasjon på tankene som et eksempel.

Når vi først prøver på å meditere på tankene henger vi oss gjerne opp i hva tankene sier. Vi tenker kanskje «Nå mediterer jeg bra», og så leder den ene tanken til den andre. Ofte fører dette til at vi glemmer å fokusere på meditasjonsteknikken.

Seismograf (foto: Matt Katzenberger)

Etterhvert lærer vi å ikke være interessert i innholdet av tankene. Vi oppfatter tankene mer som ren indre lyd.

Og med enda større sanseklarhet oppdager vi at den rene lyden grunnleggende oppfattes av nervesystemet som impulser som utvider seg og trekker seg sammen. Nesten som bølgeformene på en seismograf.

Med hvert trinn blir vi mindre identifisert med underbevisste prosesser, som fører til mindre ubehag, mer selvinnsikt, mer klarhet, og mer handlekraft.

Dette er en utvikling vi ser i all oppmerksomhetsmeditasjon, og som omtales bl. a i theravada-buddhismens innsiktsprogresjon. Et mer hverdagslig eksempel er denne metoden for smertebehandling.

Opplevelsen av fundamental enhet

Når vi opplever flyt i dybden av bevisstheten oppløses skilllet mellom oss selv og verden. Dette kalles også for en ikkedualistisk opplevelse.

I en slik opplevelse skapes en enhet av sansene fordi hele bevisstheten grunnleggende hviler i ett eneste rom av flyt. Paradoksalt fører denne utviskingen av grenser mellom sansene til at hele vesenet fungerer bedre, integrert i ren og enkel handling eller væren. Dette blir en utømmelig kilde til dyp inspirasjon, visdom og flytsone-tilstander (som samadhi og jhanas).

Man kan også gå direkte til en ikkedualistisk opplevelse. Dette er den foretrukne metoden bl.a i zen buddhisme og advaita vedanta. En felles ikkedualistisk øvelse i disse tradisjonene er å gjøre ingenting.

Klassisk oppvåkning

Går vi enda dypere i opplevelsen av flyt kommer vi til en fundamental milepæl.

Har du gode nok oppmerksomhetsevner og oppholder deg lenge nok i et bevissthetsfelt som domineres av flyt, innser du på et grunnleggende og ufravikelig nivå at flyt er mer fundamentalt enn selve Selvet. Selvet er noe som skapes og forsvinner igjen og igjen, øyeblikk for øyeblikk – det er ikke noe stabilt objekt. Det er et verb og ikke et substantiv.

Å innse dette på et dypt plan gjennom å oppleve det, og å ha sinnslikevekt med denne innsikten, betegner klassisk opplysning eller oppvåkning. Men det kan ta tid både å innse det dypt nok og å ha nok sinnslikevekt med dette nye perspektivet.

Dessverre kan denne prosessen for noen utløse mye og intens frykt fordi man finner seg i en situasjon der det ikke finnes noen faste holdepunkter eller soliditet å søke havn i. Dersom du opplever dette, og du ikke kommer gjennom, er det viktig at du søker hjelp hos noen som har erfaring for å få veiledning. 

Hvordan kan vi oppleve flyt?

Det er alltid flyt rundt oss, og vår evne til å oppfatte den er også i forandring. Etter som vi utvikler mer konsentrasjon, sanseklarhet og sinnslikevekt blir flyt ofte mer tilgjengelig og tydelig. Vi kan også øke sannsynligheten for det ved å bruke kraftfulle oppmerksomhetsverktøy som merking.

Likevel hender det at selv erfarne meditatører ikke kan oppfatte flyt i en sans. En viktig læring er å ha like mye sinnelikevekt med at det finnes flyt tilgjengelig som når det er utilgjengelig. Finner du ikke flyt er det også mye godt å finne i en opplevelse som er uforanderlig, for eksempel stabilitet og hvile.

Flyt kan både være ubehagelig og behagelig, overraskende eller avslappende, i overflaten av hverdagsoppmerksomheten eller dypt nede i bevisstheten. Noen av de mest tydelige måtene flyt oppstår på er gjerne:

Flyt kan også være ubehagelig, særlig innledningsvis. For eksempel kan utvidelse og sammentrekning oppleves som trykkende eller som et ubehagelig press utover eller innover. Likevel vil et fokus på denne flyten ofte lede til at også ubehaget brytes opp til sine bestanddeler av ren sanseopplevelse, og deretter til ren bevegelse.

For en grundig gjennomgang av de forskjellige aspektene av flyt kan jeg varmt anbefale boka The Science of Enlightenment.

Fokus på forandring i praksis

Når du mediterer på forandring bruker du samme grunnleggende rutine som i annen oppmerksomhetsmeditasjon:

  1. Du legger merke til noe i sanseopplevelsen som forandrer seg
  2. Sett merkelappen SER/HØRER/FØLER FLYT (eventuelt UTVIDELSE eller SAMMENTREKNING om du mediterer på dette aspektet av flyt)
  3. Hold oppmerksomheten på sanseopplevelsen med så mye konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet du greier i 3-6 sekunder
  4. Dersom sanseopplevelsen pluselig blir borte eller taper seg i intensitet, merk det som BORTE
  5. Gå tilbake til punkt 1.

Du kan variere denne meditasjonsrutinen på mange måter.


Foto: Dave Sandford (www.davesandfordphotos.com)